Tromsø / Sunndal
Jeg har jo visst det en god stund. Men nå begynner det å dra seg til. Jeg har malt og herjet og trykket og tegnet i hele høst/vinter men alltid litt spennende å vite om det er nok. Eller, det er nok, men jeg må begrense meg. Det er en kunst jeg ikke er så rågod i.. Uansett. Tenkte å skrive litt om utstillingene her. Så kan du lese deg opp før du stikker innom, for du stikker innom? ;)
Faximile fra Adresseavisens portrettintervju med meg høsten 2016. Foto: Vegard Eggen
Takk for at du venter (din samtale er viktig for oss)
Separatutstilling med Ståle Gerhardsen
09/02–––––––––03/03-2017
To dager ut i min utstilling Absolute Music 9 på Galleri SG i Trondheim i januar 2016 fikk jeg en hyggelig telefon fra folkene på Galleri Krane i Tromsø. De likte det de hadde sett jeg hadde gjort og inviterte meg til å stille ut i deres lokaler i februar 2017. Selvsagt sa jeg ja til det. Et halvt år etterpå fikk jeg muligheten til å befare galleriet og da hadde jeg med meg et ferdigklekket konsept (jeg er som du vet veldig glad i å konseptualisere). Jeg fikk også møtt pressen, og de lanserte for Tromsøs befolkning hva utstillingen het. Slik ble avisens lesere også en del av kunsten. De måtte ta del i ventingen. Jeg elsker når jeg klarer å løfte prosjektene til meta meta nivå.
Grunnen til at utstillingen heter det den heter og har den tematikken den har er egentlig enkel. Vi venter ikke lenger. Vi zapper. Switcher. Bytter, velger noe annet. Vi har ikke tid/ork/gidd til å vente på noe. Ingenting. Ikke på at noe skal begynne på den linjære TVen, ikke i butikk-kø, ikke på bussen, og i allefall ikke på at nettet er tregt. Vi chatter, multitasker, ser på skam og snapper samtidig. Vi er kontant "på". Da vi var små ventet vi. Før fiber, smarte telefoner som vipser med 4G-hester i ulike størrelser var det modem, sjekker og til og med pausefisk (spør moren din om du ikke vet hva pausefisk er). Denne utstillingen tar for seg venting. Tålmodighet. Tid. Min, din og vår.
Det blir malerier, film, installasjoner, doodles, trykk og illustrasjoner. Og kanskje mer, jeg har jo enda litt tid til den åpner...
Avstanden fra atelieret mitt i Trondheim til Krane galleri i Tromsø.
Fredagstaco
En separatutstilling av Ståle Gerhardsen.
04/02–––––––––28/02-2017
På sensommeren i 2016 fikk jeg en melding i innboksen på Fritiden Min med en hyggelig invitasjon. Sunndal Kunstlag lurte på om jeg kunne ha en separatutstilling i deres lokaler på Galleri Barbara. Selv om de ønsket meg dit i februar, sa jeg selvsagt ja. JA! Hvorfor ikke liksom? To separatutstillinger samtidig må det jo gå an å ha? Jeg har jo ikke hatt det før, så da føltes det lurt ut. Det føles fortsatt lurt ut.
Så, Ståle, hvorfor i all verden heter utstillingen i Sunndal Fredagstaco? Vel, Ståle, fredagstaco er noe "alle" har et forhold til. Gullrekka surrer i bakgrunnen. Stemningen er god og det ligger enn slags forventing i luften, drapert i lukten av taco. Bordet er dekket med alle mulige ting i små skåler. Mais, løk, chili, kjøtt, tomater, ost etc etc etc. Hver for seg er disse råvarene sin egen herre, satt sammen til en enhet blir de taco. mmmh... Fredagstaco (sies med Homer Simpson stemme). Alt på bordet er ikke for alle, men det er noe på bordet for alle. Alle får spist. Alle blir mette.
Det er akkurat sånn med denne utstillingen også. Her er det ulike malerier, illustrasjoner og trykk. I ulike stiler. Hver for seg er de sin egen herre, satt sammen blir de Fredagstaco. Mmmmh... Fredagstaco... Alt er ikke for alle, men det er noe for alle på bordet. Alle får sett. Alle blir mette.
Utstillingen åpner klokken 13:00 den 4. februar og det blir Jazzcafe og Tacotapas, i tillegg vil det bli en Performance der jeg kommer til å male live til live jazzmusikk. Resultatet av performancen selges til høystbydende og blir en del av utstillingen som står ut februar.
Avstanden fra atelieret mitt i Trondheim til galleriet. You taco to me?
Jeg gleder meg som en unge til å se begge utstillingene ferdigmontert i sine respektiv gallerier.