Naiv. Super.
En klem er så enkelt, men også så vanskelig. Det er lett å klemme de man er glad i, de man er enig med, de som speiler en selv. De som ikke har det samme tankesettet eller legning eller bakgrunn eller hvadetmåttevære er vanskeligere å klemme. Her må jeg skyte inn at en klem her kan godt være en metafor. Jeg synes vi må klemme mer. Omfavne annerledeshet. Holde rundt og bare være litt. Verden blir nok bedre da. Naivt, helt sikkert, men det er godt å være naiv innimellom.
Disse tankene var utgangspunktet da jeg tok kontakt med Koteng for å spørre om å få lov til å male på bygget de eier. De hadde sett hva jeg hadde gjort på Lade skole og på Te&Tøy, så jeg fikk lov til å herje på veggene. Jeg hadde lyst til å male en stor klem. En skikkelig stor klem. Så jeg stakk bort til min faste leverandør av utstyr til kunstlaging, Østerlies, og tømte de for noen spraybokser.
See this Instagram photo by @kreativoli * 45 likes
Dokumentasjonsdosere
Deretter stakk jeg til Nardo Video og Betong AS, også kjent som atelieret til Harald og meg selv, og begynte å male. Jeg spontanringte min kjære fotosøster som heldigvis hadde tid til å dokumentere det hele. Hun tok med seg sin partner in crime, Sindre som også dokumenterte. Nedenfor legger jeg en dunge bilder fotografene Gerhardsen & Karlsen har tatt av prosessen. Enjoy.
Det kjedelige men svært så viktige grunningsarbeidet. (Sorry Harald for at jeg malte over vinduet ditt)
Det er sjukt moro å tegne stort. Litt vanskelig å se for seg hvordan ting bør være, men sabla moro.
Lurt triks i Ludo: Gå på avstand for å se hvor ting bør være. Gjerne oftere enn du orker.
Lager en hånd på frihånd.
En av fyrene jeg malte hadde Ståle på hjernen.
Fokusert type.
Lillesøster er ikke bare god til å ta bilder, hu holder stigen som en brannmann når jeg må sloss mot kranglete innsøkk i veggen.
Det er herlig å legge på stripene i genserne til folka mine. Det er da de begynner å poppe ut fra veggen.
Bruker alltid å ta bilder med mobil for å sjekke om ting funker. Hele tiden under veis knipser jeg, for å se på alt fra plassering av øyne til scruffynes i streken. VIktig det.
Ferdig resultat. Ferdig kunstner.
Jeg digger å lage slike veggmalerier. Gjerne der jeg kan leke med perspektiv og herje med naivitet. Det kommer nok mer sånn etterhvert, men inntil da får dere nyte denne.
Takk til: Amanda og Sindre som orker å holde ut med meg når jeg jobber konsentrert og med skylapper. Sissel og Koteng for å la meg få besudle veggene deres (håper dere ble fornøyd). Albert for å alltid ha det jeg trenger i butikken (kjøp inn mer spray). Alle folkene på sosiale og usosiale medier som har gitt meg gode ord. Og sist og mest; Caroline for at du inspirerer meg og lar meg få utfolde meg på denne måten i tide og utide. Du er <3