Utgjøre en forskjell på folk

ISFiT tok kontakt med meg i fjorhøst og lurte på om jeg kunne lage en vegg for dem under årest festival. Det sa jeg selvsagt ja til. Isfit er en viktig festival både for byen vår og for, ja faktisk, verden. De gir ut fredspriser, de setter fokus på ting som fortjener å bli snakka om, de debaterer og inviterer og og og. Verdens største tematiske studentfestival. Selvsagt ville jeg male vegg for dem. 

Temaet for årets festival er Diskriminering. Det temaet likte jeg. Er det noe vi trenger så er det fokus på det. Alle mennesker er like mye verdt uavhengig av farge, legning, kjønn og/eller hvor gode brød de baker. Jeg ville prøve konseptualisere diskriminering på en uventet og forhåpentligvis litt morsom måte. For selv et alvorlig tema kan gjøres litt naivt og fint innimellom.

Jeg hadde i utgangspunktet fått tildelt den ene veggen opp hovedinngangen til Studentersamfunnets storsal. Meeeen, etter litt hjernetrim kom jeg på at jeg ville ha to vegger. Jeg spurte så pent jeg kunne, og jaggu lot det seg ikke ordne. 

Det betyr at jeg fikk innlemme alle som går til og fra storsalen i løpet av festivalen inn i kunsten. På den ene veien inn til salen er veggen dekket med en i overkant avfeiende type. Du er ikke velkommen. Gå hjem. Velger du den andre veien inn til salen blir du på aller hjerteligst vis ønsket velkommen. Selvsagt skal du inn her. Så jeg har laget et verk som forskjellsbehandler. Opplevelsen av å gå inn til storsalen blir ulik utfra hvordan du blir tatt i mot av veggene. 

Verket heter "Utgjøre en forskjell på folk". Det heter det fordi jeg har morfet to uttrykk. "Å utgjøre en forskjell" er jo en positiv og fin ting. "Å gjøre forskjell på folk" er derimot en forkastelig ting. Den hyggelige veggen er dermed "Utgjøre en forskjell", den kjipe veggen er "Gjøre forskjell på folk".

Det viste jo seg at dette verket er mye mer relevant når jeg ferdigstilte det enn når jeg begynte på det. Dette takket være en stk Donald der borte på andre siden av dammen. Det har alltid vært viktig å inkludere, men det kjennes ut som omdet er enda viktigere i disse Andebytider.

Uansett, her er veggene: 

Veggene diskriminerer de som skal inn i storsalen.