Opprinnelig publisert i Adresseavisen 26.09.2016
Hver uke starter med en kraftig high five. Rett i trynet.
Nå er ikke jeg en gammel mann. Men issen har helt klart begynt på en i overkant fiendtlig takeover av toppetasjen. Håret prøver å forsvare territoriet sitt så godt det kan, men må vike. Heldigvis har jeg ikke hatt hår som en del av ”sveisen” på årevis, så jeg tar ikke uttynningen der oppe så innmari tungt. Men selv om jeg ikke er gammel, blir jeg eldre. Jo eldre jeg blir jo mer tid må jeg bruke på å bli mør og blid på ukens første dag. Det er rart med det. Før fnøs jeg av at folk jamret seg over blåmandager og akket seg over at helgen var over. Nå er jeg der selv. Hver uke starter med en kraftig high five. Rett i trynet. Med tilløp. Jeg har ikke noe i mot mandager i seg selv, men i de siste årene har dagen lagt på seg. Den har blitt tyngre og tyngre å håndtere. Jeg har hørt om feit-tirsdag, men det opplegget mandagene har gående nå begynner å bli parodisk. Mandag har blitt sånn sumodrakt fra utdrikkningslag-tjukk.
Uansett hvor godt jeg forbereder ukestarten er den der. Rått, brutalt og tungt. Gjør livet akkurat litt surere enn du er beredt på. Uansett hvor mye speider du er. Sokkene er vrengt, brødskiven lander med leverposteidelen ned, du tråkker i Biola, varmtvannstanken er tom, batteriet på el-sykkelen er tom, hodet er tomt, heisen står, trafikken står, kaffen skolder tunga og blodåren i pannen eser ut til det dobbelte. Hver uke. Hele tiden. Mandag.
Jeg er Paradise Hotel-sikker på at det blir startet flere kriger på mandager, flere trafikkulykker, flere skilsmisser og langt flere lovbrudd. Nå skulle jeg selvsagt ha hatt et par heftige statistikker og støttet meg på, eller i alle fall en upublisert eksamensoppgave fra Sverige, men det har jeg ikke. Jeg har bare følelsen av mandag.
Når du leser dette er det mandag. Selvfølgelig. Beklager. Kjipt at du må ta innover deg denne svartmalende teksten på en mandag. Men, hey, det er i det minste konseptuelt. Og en smule Allison Morissette-aktig. Trøsten at jeg har tenkt å avslutte min triade mot mandagen med å fortelle hvorfor jeg faktisk har begynt å glede meg til mandager. Til tross for at de fortsetter å yppe til bråk og lage kvalm som en eller annen fotballsupporter i feil by.
Jeg har ikke tenkt å foreslå å flytte mandagen slik at det ikke blir den første dagen i uka. Det blir for fjasete. Dessuten er jo ikke mandag den første dagen i uka i USA og flere andre land. På noen språk betyr sågar mandag ”andre dag”, og i gamle dager var dessuten søndagen den første dagen i uka også her på bjerget. Men de endret det i ’73. Da ble hviledagen flyttet fra starten til slutten av uka i. Tenk deg det da. Starte uka med en hviledag. Ho ho! Uansett, mitt tips for en bedre mandag er mye enklere å gjennomfør også er det veldig hands on.
Jeg har en lei tendens til å være litt morgengretten. Uavhengig av dag. Men morgenene får raskt gull i munn bare jeg får sulle med mitt og tegne en matpakketegning eller to. På mandagene holder det ikke med et par #matpakketegninger, åh nei du, det må sterkere lut til. Det jeg har begynt å gjøre for å klare å ta innover meg at det faktisk er mandag, er å tegne følelsen av mandag. Det hjelper. Masse. Det hjelper å ventilere med å illustrere. Overdrive og leve ut følelsen helt. Gjøre følelsen til en visuell vits. Dele bildet på en eller annen sosial kanal og mandagsfølelsen forsvinner med et ”Poooof” *Holder fingrenetuppene sammen og lar hånden eksplodere forklarende*
Jâg har blivet et Måndagsbarn.
Prøv det, gjerne nå, eller om du er Selbu Blå en annen mandag. Ta tyren ved hornene og tegn deg ut av knipa. Om du ”kan å tegne” eller ikke er uvesentlig. Post tegningen på din foretrukne plattform for sosial mediebruk. Mandagen blir på helt ekte en mye finere dag. Både for deg, og de som får ta del i tegningen din. Lykke til.