Hei hei, hallo! Her kommer en relativt dritlang post om separatutstillingen min “Mørkredd” som er å se på Galleri SG fra 29. november til 20. desember.
(Jeg legger bilder av alle verkene, samt info om de er solgt eller ikke, nederst i saken)
Som regel bruker jeg å oppsummere og rosablogge litt om mine herjinger ganske så med en gang etter jeg har herjet fra meg. Ferske nyheter liksom. Denne gangen måtte jeg dog sutte på karamellen litt selv først. For inntrykkene var så mange og så hjertelige at jeg har måttet bruke litt tid på å fordøye det hele, før jeg deler. Ikke det at det blir drøvtygging og oppgulp du får servert, jeg skal prøve å posjonere ut inntrykkene så godt jeg kan slik at du også kan nyte de. Eller hva vet vel jeg, kanskje du var der selv og allerede er ferdignytet (heter det det?). I så fall kan du bare scrolle ned til alle bildene Gerhardsen & Karlsen har fanget fra åpningen. Kanskje du finner deg selv eller noe annet gøy.
Hele forrige uke opp i mot åpningen bodde jeg så og si på galleriet. Monterte og bygget om og planla og herjet som en sulten bavian. Jeg var utrolig spent på om det kom til å komme folk. Utstillingen hadde fått så mye oppmerksomhet på forhånd, at kanskje alle var ferdig med den før den hadde begynt. Det var så mye tilbakemeldinger og interesse rundt utstillingen at galleriet pratet med naboene sine, Kinnarps, om at de kunne stille sine lokaler til rådighet for anledningen. Det ville Kinnarps, heldigvis være med på (det skulle nemlig vise seg å være megalurt å åpne de dørene).
Jeg har jo jobbet med utstillingen i hele år. Jeg har vært på research- og inspirasjonsturer til både London, Berlin og Los Angeles. Jeg har virkelig gått all in. Det å ha utstilling på hjemmebane var ikke noe jeg tok lett på. Forrige separatutstilling på Galleri SG satte jo både besøk- og omsetningsrekord for galleriet, så jeg hadde lagt lista høyt for meg selv. Derfor var den reisende spenst-øvingen nødvendig to the bone.
Jeg var derfor bleik om nebbet og relativt nervøs for mottakelsen av alt jeg har jobbet med. Jeg tok det jo som et godt tegn at mange verker var solgt før utstillingen åpnet. Og det både til inn- og utland, men likevel var nervene mine utenpå kroppen.
Utstillingen var ferdighengt dagen før, og Sindre fra Gerhardsen & Karlsen tok en svipp innom galleriet og knipset bilder (før vi hadde hengt opp tittelarkene). Så slik ser utstillingen ut uten folk tilstede:
Torsdag: Jeg startet åpningsdagen hos NRK radio på Tyholt i Trondheim. Det var kos. Fikk både kaffe, klem og bolle. Hør innslaget her om du vil. Etter radiopraten bar det rett ned til galleriet for å ferdigstille utstillingen og ta siste finish. Utstillingen skulle åpne 18:00 presis. Klokken 17:56 var vi ferdig med alle forbredelser, og siden det hadde dannet seg gigakø på i begge retninger langs Kjøpmannsgata åpnet jeg utstillingen hele fire minutter før tiden.
Midt oppi hellingen av Cava og klargjøring av animasjon i black boxen får jeg høre at det er kjempekø utenfor. Jeg tror ikke helt på det og sender ut fotografene for å skaffe meg bevis.
Jeg er fortsatt litt satt ut av dette synet. Kø! For å se hva jeg har laget. Utendørskø. I november! Jeg blir helt målløs. Folk er så fine.
Da jeg åpnet dørene strømmet folk inn. Jeg tenkte jeg skulle håndhilse og ønske hver og en velkommen, som en trvelig type, men det gikk ikke. Flodbølgen av vinterjakkekledde smilehull som kom inn i lokalet overgikk mine villeste fantasier. Kjentfolk, slekt, bekjente, venner og vilt fremmede mennesker. Jeg trur ikke jeg tok noen i hendene, jeg bare sto å måpet med et fårete smil. Litt av en velkomst si. Haha!
Hadde ikke Kinnarps åpnet lokalet sitt, hadde ikke alle folka fått plass. Det som også var fint med ekstra plass, var at min gode venn Tomas (fra den legendariske duoen Untzheimer, for anledningen kalt Kunztheimer) kunne komme å spille litt frisk musikk og folk kunne sitte i ro og fred og prate om kunst og livet generelt.
Litt åpningstale måtte til. Men ikke så mye. Folk var ivrige på å se og jeg var ivrig på å vise fram.
Grunnen til at jeg ville leke med “Mørkredd” som tema er mangefasettert. Jeg ville gjør noe med Mørket. På en lys måte. Det er så mye mørke rundt oss i dagens samfunn. Ikke bare det mørket som senker seg når Åge går stille igjennom rommet, men det mørket som skjer i den offentlige debatten, i kommentarfeltet, i måten vi er ovenfor hverandre, sjalusi, miljø, kroppshysteri og fasader. Alt som trengs når alt er som mørkest er en liten gnist. Denne gnisten ville jeg at utstillingen min skulle være. Derfor lyser bokstavene “Mørkredd” imot deg når du går inn i galleriet. Selve redselen er den som leder vei. Jeg ønsket å leke med lys og mørke. Både bokstavelig, billedlig, metaforisk og teknisk. Leke med lys. Leke med motiver som endrer innhold og mening når lyset i rommet endres. Utforske det å være naken i offentligheten, leke med ordspill og maleriske tradisjoner. Være meg fullt og helt, og lage en utstilling jeg hadde lyst til å gå på.
Det føler jeg jeg har lyktes med, det er kanskje derfor jeg var ekstra nervøs på hvordan utstillingen ble mottatt.
Men nå, flere bilder fra åpningskvelden:
Min venn Aasmund (som var med på researchturene til London og Los Angeles) er ikke bare en av Trondheims dyktigste designere (alle som spør om jeg kan designe noe, sender jeg til Aasmund og Magnus i Skogen), han er jaggututemeg en av de beste VJene som finnes her på bjerget. Han har gjort visuals i tusen år. Alt fra Storåsfestivalen til Arif, Vår frue kirke og Just Blaze har fått visuelle effekter takket være Aasmund. Jeg har jobbet med Aasmund før også blant annet på Festen (min utstilling på Trondheim kunstmuseum i 2010), på Varsko (en festival vi dreiv) og masse andre merksodige events. Det var derfor trygt og megadigg å ha med Aasmund til å hjelpe meg med å lage fett innhold til Black Boxen. Han mappet ut to maleri og tre statuer også projiserer vi en 14 minutter lang animasjon på disse. Vanskelig og forklare, du må stikke å se. Det er også takket være Aasmund jeg fikk projisert på treet utenfor galleriet.
Mer bilder:
Hoho! Nå ble det myyyye bilder, men inntrykkene jeg sitter igjen med er flere, så dette må du tåle. Men det holder sikkert nå. Tenkte bare jeg skulle poste et bilde til før jeg poster verkene. For det er ikke hver dag jeg får forespørsel fra høyt hold om jeg ikke kunne ta imot selveste kulturministeren i galleriet og vise henne rundt i utstillingen min. Det var nemlig det som skjedde i helgen. Kulturminister Trine Skei Grande og undertegnede gikk rundt i Galleri SG og pratet om min og andres kunst i lys av mørket. En herlig seanse jeg vil huske til forever. Det er to grunner til at jeg vet jeg ikke har drømt dette. 1: Jeg har “Blåmerke” tatovert på armen, og blåmerker får man når man klyper seg i armen. 2: Kulturministeren ville ta selfie med meg:
Herlig opplegg altså! :) Vel, nok prat. Nedenfor ligger alle verkene fra uttillingen. Jeg har tenkt å plukke ut noen og utbrodere litt mer rundt de, som jeg allerede har gjort med et par.
Det var maleriene, skulpturene og installasjonene. I tillegg finner du minimurvegger og silketrykkene og priser på alt i katalogen som du kan bla i her:
Som dere skjønner så koste jeg meg x tusenvis med både å lage, rigge og åpne denne utstillinga. Jeg håper så mange som mulig tar turen innom for å se før utstillingen plukkes ned den 20. desember.
Takk for at du gadd å scrolle deg helt ned hit. Meld deg gjerne på nyhetsbrevet mitt, når du først er her:
Tusen takk for at du hang med så langt. Fortell meg gjerne hva du synes om hva som helst.
Klem og high fives, Ståle.