Scary movie 2
Nå sitter jeg her å (eller og, driter litt i rettskrivning akkurat nå. Det bobler av skapertrang i hodet og da er det ikke plass til den jævla og/å-regelen) prøver å dra ned alle tankene mine. Konkretisere uten å ødelegge idéen. Dessuten, som jeg har blogget om tidligere, er brukerinvolvering i kunsten viktig i dette oppdraget. Jeg klemmer på og involverer alle. Selv om det jeg skriver om nå, eller viser fram i dag, absolutt ikke trenger å bli resultatet. Det er sjukt skummelt å dele disse tankene så tidlig i prosessen, men samtidig litt godt at det da manifesterer seg og blir til noe konkret (i form av dette blogginnlegget). Dessuten leser jeg Martin Kellerman sin bok "En serietegners dagbok" for tiden, og den er i bunn og grunn en printet versjon av bloggen hans fra 2006 til 2007. Der utleverer han i bøtter og spann og forteller om prosjekter det blir noe av, og de som ryker. Veldig gøyal og inspirerende, så jeg henger dette blogginnlegget på den åpnekort-knaggen han kjørte på da og håper på det beste.
Førstesiden i presentasjonen min (p.t.)
Keynote for life
Jeg elsker Keynote. Jeg har jo holdt en hel bråte med foredrag, presentasjoner, workshops og annet snacks opp igjennom åra, og har bare blitt mer og mer glad i Keynote. Jeg bruker programmet til å strukturere det som spinner rundt under capsen min. Slenger inn alt, stokker om, rydder, skriver, trikser og fikser. Ikke noe fancy, men det er innmari godt å bygge opp en presentasjon der du tar med folk igjennom tankeprosessen du har vært igjennom. Vise hva so har gjort at du har tatt de valgene du har gjort og så videre. De fleste Keynotene jeg lager blir på flere hundre slides, jeg har nå kommet til slide 1.. Det er laaaaangt igjen til Royal Albert Hall.
Utenfor komforsonen
Jeg liker å gjøre ting jeg ikke har gjort før. Har jeg gjort ting før, så liker jeg å gjøre de på en ny måte. Alltid utvikle. La ting leve i takt med meg, mitt og omgivelsene. Så, veldig tidlig i idéfasen fant jeg ut at jeg ville jobbe skulpturelt på dette kunst i offentlig rom oppdraget. Jeg har fortsatt planer om å bruke humor, banalitet og visuell appell for å skape aha-opplevelser som gjør at brukeren kan finne på å undre seg litt. Men nå i tre dimensjoner. Så, de av dere som har fulgt med på min Instagram og/eller Fritidsbook har sikkert sett deler av mine skulpturelle tester og krumspring. Jeg har sågar vært i fjæra for å føle litt på balanse.
Balansetest 1
Balansetest 2
Æ forandre / Æ for andre
En av elevene på Lade skole har kommet opp med skolens mantra: Æ forandre / Æ for andre. Slagordet var et resulatatet av en slagordkonkurranse blant Trondheims elever i 2012. Oppgaven var å fremheve hva det vil si å være skoleelev i Trondheim. Det var en elev ved Lade skole som kom opp med vinnerforslaget; Æ forandre / Æ for andre. Lade skole bruker dette slagordet aktivt i sin hverdag, og jeg synes det er naturlig å bruke dette som et utgangspunkt når jeg jobber idé.
Persepsjon
Samtidig som det er gøy å spinne videre på dette slagordet så vil jeg leke med persepsjon. For vår tolkning av situasjoner er viktig for hva vi oppfatter. Hva ser vi? Hva tolker vi? Hva blir da historien vi tar med oss videre? Dette synes jeg er uhyre spennende. Jeg har jobbet mye med persepsjon tidligere, men da mer i en bokstavlig form. Altså, verket har endret seg ut i fra hvor du står fysisk å ser det. Et nyere eksempel på dette er jo veggene jeg lagde for Te & Tøy. Men jeg har også lekt med slikt på soverommet mitt, samt i andre settinger i mitt virke. Men idéen jeg nå har er på et annet plan. Det er mer hva du tolker ut av verket som er viktig og ikke hvor du fysisk befinner deg når du ser det.
Les meg som en åpen skissebok
Selv om jeg har lagt ut deler av skisseboka her, så er det jo ikke sikkert de skissene sier dere så mye, men de sier meg mye og det teller mest. Jeg har også jobbet med en idéskisse til en skulptur. Det er faktisk 18 år siden jeg lagde noe skulturelt sist, men jeg synes det gikk svært så godt. Så jeg kjenner at feelingen i det hele fortsatt er rett. Jeg må bare lande materiale og kostnader og alskens før jeg bestemmer meg 100% for å gå for skulptur. Idéen fungerer godt i to dimensjoner også, så det hele står ikke og faller på det. Det er bare jeg som virkelig har lyst til å få det til. Jeg har snakket med 3D-animatører, produktdesignere og andre kunstnere som kan dette med tre dimensjoner. Jeg har fått super mange gode tips, råd og vink, men uansett hvordan jeg snudde og vendte på det så måtte jeg lage figuren min selv. Fysisk. Få det taktile i mellom hendene. Jeg har forresten laget meg et Pinterest board der jeg har samlet inspirasjon. Alt i fra materiell, til teknikker og optisk moro. Følg med der om du vil. Nedenfor ser du bilder fra min første skulptur på 18 år.
Det var supertilfredstilende å forme fyren fysisk.
Jeg brukte Fimo-leire, isopor og ståltråd for å få alt på plass.
Etter steking.
Detaljene må på plass. Selv på en skisse.
Ferdig fyr.
Situasjonstest.
Varmer opp globalt til innlevering.
Situasjonstest 2.
På sin foreløpig nye adresse: atelieret mitt.
Mye men ikke alt
Ja, jeg vet at jeg ikke har fortalt om selve idéen. Jeg har "bare" snakket om utførelse. Det får dere tåle. Jeg mener det ligger tjukt med info mellom både linjene og kerningen så om du er ivrig nok, får du nok tilfredstilt din indre Nils.
Jeg måtte jo kjøpe meg en sånn skjorte jeg også.. foto: Eira Kristine Gerhardsen