08. oktober i 2018 fikk jeg en forespørsel fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter som jeg hverken kunne eller ville si nei til:

““Hei Ståle,

her kommer en kort henvendelse som jeg håper du synes er interessant. Vi på Stiklestad Nasjonale Kultursenter ønsker at du skal være årets olsokkunstner under Olsokdagene 2019 på Stiklestad. Olsokdagene arrangeres 23. – 29. juli. Tidligere olsokkunstnere har vært blant annet Lars Elling, Karen Bit Vejle, Magne Furuholmen, Håkon Bleken, Håkon Gullvåg, Ulla-Mari Brantenberg, Nils Aas og Per Fronth med flere.””

Jeg svarte med ivrige øyenbryn hevet helt opp til capsen og capslocken hardt presset ned, at det ville jeg mer enn gjerne.

Siden den dagen har jeg malt, formgitt, farget, tegnet, skisset, limt, trykket, etset og pønsket ut hver eneste time jeg var våken. Sovende også for den saks skyld. For jeg visste at jeg skulle ha en utstilling i en setting der kun bastioner har hatt utstilling tidligere, måtte jeg levere som jeg aldri før har levert.

Temaet for årets olsok på Stiklestad var “Våken”, så jeg tok med meg tematikken inn i arbeidet mitt og endte opp med mellom førti og femti nye verker som jeg fylte Leidangsgalleriet på Stiklestad med.

Det er også første gang jeg har hatt pressekonferanse i forbindelse med utstillinger. Moro. (det å holde denne nyheten hemmelig i tre måneder var megavanskelig. Jeg var jo så stoltglad og hadde lyst til å fortelle det til alle jeg kjente og fremmede på bussen.)

Jeg tenkte jeg skulle vise litt av prosessen bak det å bygge en utstilling, samt selvsagt vise hvordan utstillingen ble både med og uten publikumsrekordbesøket. Gerhardsen & Karlsen har som alltid knipset bilder samt at jeg har tatt mye bilder underveis. Jeg tar alltid bilder av det jeg holder på med når jeg drar hjem fra atelieret. Dette for å kunne se hvor i løypa jeg til en hver tid er. 10 måneder med bilder av utvikling blir en heidundrende lang bloggpost. Så det blir litt smakebiter fra her og der. Jeg begynner like greit med litt prosessbilder nå jeg, sånn for å krydre litt visuelt kaos i saken her før det blir til et leksikon sånn rent tekstlig.

“Du må ikke sove” avfotograferes av megadyktige Jarle Hagen i hans fotostudio (som nå har blitt mitt studio da han har flyttet mesteparten av sin arbeidstid til Oslo.)

Første runde på “Bare fem minutter til”.

“Bare fem minutter til” runde nummer femish.

Skisser laget på The Arctic Hideaway under mitt artist in recidence opphold der i januar.

Grunnlaget for silketrykket “Stå opp” ble også laget i nord under mitt opphold på den øde ø.

En vegg av tanker. Mange av disse tankene ble til utstillingen “Turer i skog & mark” de andre ble med til “Våken”.

Blanding av farge under en av silketrykkrundene i vår. Resultatet er å se på Stiklestad i verkene “Ser ikke skogen for bare trær”, “Zzz” og “Man v.s. Nature”.

Første runde på “Nå har du sovet lenge”.

Sjuende runde på “Nå har du sovet lenge” måtte jeg bruke Snapchat tegneverktøyet til.

Før jeg malte vikinger som rider på karusellenhjørninger var det bare et stort og skummelt blankt lerret.

Runde 2 eller 3 på det store og runde 4 eller 5 på det lille.

Vårsola ga det uferdige maleriet et ekstra fint løft.

“Venter på søvnen” runde 12 eller 13 eller noe.

Jeg må si at det er virkelig gøy å lete fram alle disse prosessbildene. For nå har jeg jo blitt vant til å se maleriene ferdige, hengende utstilt i galleriet. Så det å se disse bildene igjen var moro. Håper du også kan synes det er gøy med et innblikk i skapelsesprosessen.

En av filmene til serigrafien “Karusellen” (Olsokmotivet)

Flere av verkene var skummel å få fraktet til Stiklestad. Blant annet neonlysinstallasjonen og verkene “Vekket jeg deg"?” og “Sov du?”, men det som jeg kjente mest nervesnubling med var det odigre maleriet “Perpetuum mobile/du du dudu dudu du du du du”.

Først måtte Ingrid (verdens beste rammemaker) og jeg kutte strimlene av lerret som ble til overs etter oppspenning.

Skummelt å skjære vekk deler av ferdigmalt maleri. Men det gikk finfint.

Mens jeg ventet på at monteringen av utstillingen kunne begynne laget jeg utstillingskatalogen. Alle bilder selvsagt tatt av Gerhardsen & Karlsen.

Gjennomgang av hvilke verker som må ha nye bilder på lys bakgrunn. Detaljene må få oppmerksomhet, vettu.

Da alle de verkene var fraktet dit de skulle var det bare å montere det hele. Det er en veldig spennende del av jobben. Det å velge hvilke bilder som skal henge hvor. Hvilken følelse publikum skal få når. Heldigvis hadde jeg megadyktige Håvard som kyndig hjelp. Han har hengt opp ca alle olsokutstillingene, så han var verdt sin vekt i gull. Jeg kunne konsentrere meg om å finne rytmen i utstillinga, og han kunne telle millimeter, borre, drille, sveise, vatre, lodde og tapetsere. Jeg hadde ikke sett alle bildene sammen på denne måten før. Atelieret mitt er ikke lite, men det er heller ikke så digert at jeg får sett alle bildene samlet samtidig. Så det tok tid å lande alle plassene til grafikk, maleri, installasjoner og skulpturer. Heldigvis hadde vi en liten uke på oss, og den brukte vi godt.

Jeg hadde lyst på en ekstra vegg i forbindelse med utstillingen. Jeg ønsket at lokalet skulle få en avslutning og et blikkfang. Denne veggen designet jeg en tapet til på tapeten skulle neonlyset monteres sammen en seng med tilhørende nattbord. På åpningen skulle nattbordet også fungere som scene og i sengen skulle det ligge noen å sove.

En fokusert kunstner med skotøyet on lock.

Med så mange skulpturer som jeg ville ha med i utstillingen, måtte vi male en haug med sokler.

En svevende skulptur av rør in the making.

Måtte lage skilt som sto til restan av utstillingsfeelingen.

Etter en uke med montering var utstillingen endelig klar for publikum. Men før det fikk styreleder for kulturrådet Tone Hansen en privat omvisning. Dette var spesielt stas fordi hun i tillegg til å være styreleder i kulturrådet også er direktør på Henie Onstad Kunstsenter. Tone skulle stå for den offisielle åpningen av olsokdagene under åpningen i Stiklestad kirke. Jeg fikk ikke med meg åpningen fordi jeg strøk klær og gjorde et par radiointervju i forbindelse med utstillinga jeg skulle åpne om noen timer.

En sjelden mulighet. Stryke skjorte og lese om utstillinga si i avisen samtidig.

Mens jeg sto der og strøk skjorta tikket det inn en melding fra noen som var i kirka på åpninga.

Det gjorde at jeg senket skuldrene akkurat nok til at jeg kunne peise på med utstillingsåpning med litt mindre nerver. Kun minutter før utstillingen min åpnet, tok jeg en tur i galleriet. Alene i utstillingen. Helt forferdelig og helt fantastisk samtidig. Det å kjenne på stemningen. La resultatet av arbeidet mitt synke inn. Stå i vakuumet og håpe på at publikum setter pris på det jeg har laget. Enten på den ene eller andre måten.

Jeg hater det.
Jeg elsker det.

Heldigvis ble Sindre fra Gerhardsen & Karlsen med på slep.

Måtte tweake litt på sneakersene så de sto bedre til utstillingstematikken.

Testet følelsen av å våkne til denne utstillingen.

En liten peptalk med søvngjengerkompisen min.

Sovende Sverre, talende direktør og en random skolegutt fra england eller noe..

Etter vakuumet var det på tide med åpning. Det hele startet med at trompetist Lena Sten spilte reveljen, deretter holdt direktør ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Anne Marit Mevassvik, en tale (bildet), så sa jeg noen ord før den fantastiske slampoeten Eline Ruud Kristiansen fremførte sitt verk “Du må fortsatt ikke sove”. All denne trompeteringen, talingen og tekstformidlingen foregikk mens Lars Børre Hallem lå i senga og sov. Han våknet etter en herlig pinlig stillhet og ærklærte utstillinga for åpnet.

Nå har du lest langt og lenge og lengere enn langt, så da er det på tide med litt fine fotos fra åpninga. Det kom så mange folk at jeg vet ikke om jeg rakk å hilse på alle en gang. Aldri før har det kommet så mange mennesker på en olsokutstillingsåpning. Det er ikke helt til å fatte. Jeg blir stoltgladsattutydmykknisete. Om du var der og jeg ikke fikk hilst på deg, så får du en virituell klem nå. Tusen takk for at du kom!

En sterk og nydelig framføring av Eline!

Phu. Det var en odiger mengde bilder. Og dette var til og med et utplukk. haha. Det var som nevnt utrolig gøy på utstillingsåpning og gjengen på Stiklestad har tatt vare på meg og mine på en formidabel måte. Jeg er så veldig veldig glad for at jeg fikk denne muligheten. Utstillingen står ut august. Håper du svipper innom om du skulle være i nærheten.

Utstillingen ble også gjestet av et par særs kule damer. Først fikk jeg endelig møte Else igjen. Else er årets olsokprofil på SNK. Et fabelaktig valg! Else og jeg møttes første gang da jeg designet en t-shirt for et NRK p3 program hun var med i. Deretter har vi møttes ved ujevne mellomrom. Hun har sågår åpnet en utstilling jeg arrangerte i 2007. Denne gangen fikk hun en privat tour rundt i utstillinga og jeg fikk litt “slik poserer man foran kamera” lærdom av Else.

Ekstra gøy også selvsagt at Else fikk serigrafiet “Karusellen” av SNK.

I tillegg var det egentlig meningen at jeg skulle gi kulturminister Trine Skei Grande en omvisning i utstillingen. Men jeg måtte avlyse da jeg ble invitert til å male på NRK Sommeråpent. Da var det ekstra moro å få tilsendt dette bildet av ministeren.

Det betyr at Trine har besøkt mine to siste utstillinger. Både “Mørkredd” på Galleri SG i Trondheim og “Våken” på Stiklestad. Trine, om du leser dette så er min neste utstilling på Galleri Krane i Tromsø. Åpner 11. oktober…

Slenger med et utvalg bilder av utstillinga uten publikum tilstede:

Jeg runder av nå, med å takke alle dere som har sendt meg gode ord, tagget meg i bilder, likt og delt. Hengt med i svingene og støttet. Det er utrolig givende og godt å holde på med det jeg gjør når dere er så flinke til å gi meg tilbakemeldinger. Tusen tusen takk!

(Om du enda ikke har fått nok, kan du lese utstillingskatalogen her)