Som jeg nevnte i min oppsummering av 2018, var jeg på tampen av året på besøk hos Galleri Fenka i Levanger. De hadde spurt meg om jeg ville gjøre om en av deres mange celler (galleriet er et gammelt fengsel). Det ville jeg jo selvsagt.
Fengselceller er ikke kult. Selv har jeg bare tilbrakt en stakkars natt på glattcelle, og det var ikke videre morsomt. Det at 4 skurkete karer delte den plassen jeg fikk tildelt på Fenka er ikke helt å begripe. Traaaaangt.
Jeg ville prøve å åpne opp. Gjøre rommet større. I tillegg ville jeg ta med gata inn i galleriet. Lage en liten verden der figurene mine herjet på veggene og viste fram trykk. Vel, her er en dunge fotos av prosjektet. Noen er tatt av Gerhardsen&Karlsen, andre av galleriet selv og/eller besøkende som har sendt meg knips. ❤️
Før jeg begynte. Vidvinkel <3
Streker først opp motivet. Og, jeg måtte jo ta i bruk vinduene i veggmaleriet.
Da oppstrekinga var ferdig, var det bare å fylle på med farge. Blå himmel ftw!
Gladlaks i dørhøl
For å nå opp til himmelen må man ha stige.
Soon to be noe gøy.
Utenifra og inn (to sekunder etter smeller jeg hodet i dørkarmen og går ned for telling.)
Grå husfasader er det kjedeligste jeg vet, men for å få byfeeling måtte jeg male noen slike.
Ut til galleriet.
Tok en liten breakedance-pause mit i all malinga. Jeg var en jævel på headspin i 1986, kan ikke si det samme om 2018. Eller 2019 for den saks skyld.
Lokalavisen poppet innom for å slå av enn prat.
Dette bildet fikk jeg tilsendt noen dager senere. (Litt artig overskrift, for sist jeg var i en celle var det omvendt. “Først byen, dernest murveggen, så cella”)
På med trivsel og detaljer.
Begynner å ta form.
Vet ikke riktig hvem som tegner hvem her..
Det gjelder vel forsåvidt også her..
“Ståle was here”, er ikke det liksom den første taggen folk skriver? Altså dodørtagging? Navnet ditt etterfulgt av was here. Jeg tror det. Føltes rett her.
Etter å ha malt ferdig selve veggene måtte fotografen og jeg fise tilbake til Trondheim. Jeg dro tilbake til Galleriet noen dager senere for å male gulvet, for å få helheten slik jeg ville. Heldigvis hadde jeg med meg hjelp da også.
Digg med litt hjelpende hender innimellom.
Vips så ble gulvet vei, listverket fortauskant og veggen fortau, blokker og himmel. Taket ble også himmel, og taklampa sola. Men det skjønte du sikkert.
Med innrammede trykk. (“Welcome to the jungle” er en klassiker fra Levanger grafittiscene. Alle som har kjørt E6 nordover forbi Levanger må ha sett den skrevet på den ene brua. Hvis ikke, kanskje de gjør det nå.)
Nok en klassiker for oss blokkbarn.
Synes det var gøy å virkelig implementere trykkene i veggmaleriet (og omvendt).
Sprer litt kjærliget på byfasadene.
Oi, ser man det, en av ytterst få steder du fortsatt kan få tak i “Bestevenn” serigrafien som lyser i mørket…(BTW Egentlig skal det henge et trykk halvveis over den “Love” throwupen.)
Jeg lurer på hva han som står rundt hjørnet der tenker.
❤️
En innmari givende jobb. Jeg håper så mange som mulig tar turen innom for å se det hele med egne øyne. Jeg kommer tilbake til Levanger i høst for å ha separatutstilling. Det blir fort gøy det også!