Her forleden var det endelig offisiell åpning av utsmykningen på Hommelvik ungdomsskole. Jeg fikk oppdraget 20 november i fjor, og har egentlig jobbet med det siden da. Så det var utrolig godt å endelig slippe fuglen ut av redet og se den fly.

Selfie fra den 20. november i fjor. Gladlaksete fyr.

Utsmykningen min heter “Prosessen” og er, som Franz Kafkas bok med sammen navn, avsluttet før den er “ferdig”. Boken ble ikke er ferdigskrevet, men har et kapittel som avslutter historien. Slik er det også med min utsmykning. Den er et uferdig verk som må ferdigstilles i betrakterens hode. Betrakteren blir da en del av verket.

Jeg ville vise forkastede skisser, kaste dem, løfte dem fram igjen, og virkelig dykke inn i en prosess og la den være gjennomsiktig. Også ville jeg jobbe med det i ulike lag. Flere nivåer. Meta i massevis.

Jeg tegnet en bunke skisser, knøvlet dem og fikk de avfotografert hos Gerhardsen &. Disse bildene dypetset jeg, forstørret og fikk de produsert på metallplater. Et par av skissene leverte jeg inn til Ingrid på Trondheim Ramm, som rammet de inn etter alle kunstens regler. En forkastet idé, løftet opp og fram i lyset må få skinne på lik linje som annen kunst.

9. mai i år fikk jeg se hvordan ideen min utartet seg fysisk. Etter å ha testet i noen måneder, var det endelig på tide med litt resultater. Jeg ser kanskje ikke så glad ut her, men det er jeg da altså. Hehe. Mega.

“Prosessen” starter med et stort blankt linjeark som henger i oppgangen til de laveste skoletrinnene på den fløyen jeg har utsmykket. Et blankt ark er fylt til randen med forventningspress. Man skal levere. Alltid levere. Fylle det med visdom. Prestere. Være flink. Flink, flink, flink. Ikke gjøre feil. Aldri feil. Bare rett. Vi sier “Jeg fikk tre feil på matteprøven” og ikke “Jeg fikk 97 rett på matteprøven”. Fokuset er på feilene. Feil er feil.

Men, hva om feil er rett? Hva om det du tror er søppel faktisk er kunst. Hva om du plukker opp igjen en idé du har forkastet, og ser på den på en annen måte? I “Prosessen” ønsker jeg å synliggjøre prosessen fra det blanke arket til idéjobbingen, utvelgelsesprosess og til slutt gjennomføringen av idéen man har kommet fram til sammen. Nettopp gjennom prøving og feiling.

I tillegg vil jeg løfte fram feilene og gi de plass. Også feil kan være vakkert. Feil kan bli noe du ikke trodde, bare du ser på det med andre briller.

I garderobene finner du rester etter samarbeid og jobbing. Knøvlede og forkastede idéer montert i samme rytme og mønster som de karikaristiske fasadevinduene på hovedinngangen på skolen. Som et refreng gjentas rytmen.

Fasadevinduene på skolen. De fanget min oppmerksomhet umiddelbart da jeg kom kjørende første gang jeg skulle møte representanter for Malvik kommune og kunstkonsulent. Jeg visste jeg måtte ta med en referanse til de i mitt arbeid.

Forkastede idéer, montert over garderobeskap.

Enda en samling forkastede idéer. To garderober, to samlinger med idéer.

I gangen mellom de to oppgangene og garderobene ligger klasserommene til elevene. Både de yngste og de eldste. Der kommer idéjobbingen enda sterkere til syne. Der henger de innrammende utrettede idéene og det er figurer som har jobbet idé direkte på veggen.

Idéjobbingen er tatt ut fra arket og opp på veggen.

I den andre og siste oppgangen henger det enda et ark. Dette er dog langt fra blankt. Det er fylt med kunst og utøvende kunstnere. Dette arket er det dramaturgiske sluttpunktet i utsmykningen.

Skulpturene jobber med å få ferdig sluttresultatet.

Skulpturene samarbeider for å fylle arket med budskapet de sammen her kommet fram til. Denne typen sitter på en planke. Mitt lille nikk til Hommelviks skulptur “Plankbærarn”. Viktig å videreføre hint av historie.

Er man observant kan man gjennom hele utsmykningsdramaturgien finne hint til resultatet. Resultatet, som aldri blir ferdig og dermed er ferdig. Derav PROSESSEN.

Utrolig moro prosjekt. Fra ende til annen. Dette er en jobb jeg kommer til å huske for alltid. Stolt av hvordan det hele ble. Håper elever og lærere kan nyte kunsten i tiårene som kommer med like stor glede som de har vist nå under denne prosessen.

Jeg har utsmykket lærerfløyen på skolen også, men det kan vi komme tilbake til. La “Prosessen” skinne litt for seg selv nå..

Ståle