Jeg hadde tenkt å skrive en slags trivselsbasert saga om alt det fine som skjer i kunstbyen Trondheim for tiden. Om køer og besøksrekorder. Om hvor godt jeg synes det var å ta innover meg den godteributikkaktige utstillingen Killi-Olsen har på kunstmuseet. Spesielt befriende for meg personlig da jeg for kun uker siden (nok en gang) løp med halen mellom beina ut av «Salamandernatten». Mørkredd type. Sengevæteren i meg tåler ikke så sterk kost. Måtte rømme, ikke crème fraîche.
Jeg hadde også tenkt å skrive om Oddvar Darrens naturlige kunsthallkrumspring. Om Märit Aronssons gjennomsiktige og sarte stedsans på Rake. Om Maren Dagny Juells herlige fitnesskonsept på TSFSK. Jeg hadde dessuten tenkt å vie massevis spalteplass til at, det som må være byens fineste galleri, dropsfabrikken endelig har åpnet i Ila.
Det at kunstmuseet lar lokale kunstnere plukke verker fra samlingen sin og presentere de for publikum under fanen «kunstnerens valg» hadde jeg tenkt å skrive om, da undertegnede akkurat har gjort nettopp det ... (englefjesemojii).
På den måten får museet kuratert en sammensetning verker som ellers ikke hadde kommet sammen. Spennende. Bruken av Tusenårskiosken som visningsrom skulle jeg også applaudere, samt mye mer.
Men, så dobbeltsjekket jeg hvilken dato dette innlegget skulle på trykk og skrinla den ideen. Eller skrinla og skrinla, jeg slanket den. Satte ideen på en Grete Roede diett og lot det stå til. Jeg håper likevel du hopper ut i kunstsalaten og nyter ingrediensene byen har å by på. Det vil gjøre deg godt. I dag må jeg jo skrive om/til/for kvinner. Det er jo åttende mars for pokker! Derfor starter jeg med å spole noen måneder tilbake, til da jeg holdt et foredrag på et forum for kvinner. Det gjorde også Adresseavisens politiske redaktør Tone Sofie Aglen.
Hun snakket blant annet om kvinner i media. Det er også i media en skeivfordeling. Jeg ble ikke overrasket. Skuffet, men ikke overrasket. Det er flere saker om menn enn kvinner. Flere kilder er menn. Flere alt er menn. Jeg er heller ikke kvinne.
Derfor tenkte jeg å prøve å veie opp litt her på min tildelte spalteplass. Hverdagen er fylt til randen med bra folk. Veldig, veldig mange av disse folka er kvinner. Jeg tenkte å ramse opp kvinner som inspirerer meg på en eller annen måte. Uavhengig av kjennskap, tid og rom og alskens. Dette er en hyllest. En vel fortjent hyllest til folk som gjør verden bedre ved å være seg selv.
Sumaya Jirde Ali, alle tantene mine, Live Schille, Marianne Meløy, nevnte Tone Sofie, Sissel Fjærem Giæver, Anniken Elisabeth Storhaug, Caroline Vinje Gerhardsen, alle mine mødre, Cathrine Hovdahl Vik, Jessica Welsh, Julie Ebbing, Mari Follinglo, Eira Kristine Gerhardsen, Guro Farstad, Ingeborg Volan, Julie Bjørk, Frida Kahlo, Christina Christensen, Shantell Martin, Anna Lian, Gerda Husby, Aurora Koteng, Linn Halvorsrød, Linnéa Johansson, mine tre søstre, Kari Kristensen, Mari Haugen, Anette Lund, Berit Skillingsaas Nygård, Tonje Vanebo, Else Kåss Furuseth, Heidi Bjerkan, Sylvia Stølan, Edith Lundebrekke, Marianne Mo, Ellen Kristine Klemmetvold, Jenny Jordahl, Sigrid M. Jansen, Evy Kasseth Røsten, Nora Evensen, Margaret Berger, Sandra Chevrier, Marit Heldal, Brit Dyrnes, Vibeke Hay Wold, Hege Ulstein, Elisabeth Trøan Johansen, Eldbjørg Raknes, og veldig mange flere.
Dette var kun de første som ramlet ut av fingrene når jeg åpnet «hvilke kvinner inspirerer meg»-slusen. Det var lett å pønske ut en sånn liste. Det var faktisk vanskelig å begrense seg. For mange bra folk. Prøv selv.
Hverdagen din er stappfull av fantastiske kvinner. Med fare for å høres ut som Aune Sand (noe jeg absolutt ikke vil); jeg tror ikke jeg har møtt noen som ikke er fantastisk. Lag deg ei liste på 10 kvinner du ser opp til, og post den på foretrukken kanal.
Forresten, har du tenkt på at du ikke kan skrive «kvinne» uten «vinne»? Rart da at de alltid skal tape.
På tide å snu bordet. Gratulerer med dagen kjære (k) vinner!