Multitrasking
Det er hektiske og spennende tider. Mye som skjer i hverdagen, ting er på gang, men det bryr ikke deadlines seg om. Derfor kan ikke jeg gjøre det heller. Siden forrige oppdatering har mye skjedd. Idéen min er den samme. Den har bare blitt foredlet. Blitt tydeligere og bede. Det liker jeg. Det er en bonus av at jeg har virkelig måttet knekke noen utfordringer hva gjennomføring angår. Det har jeg klart. Men ikke alene.
With a little help from my friends
Jeg hadde jo kommet fram til å gjøre utsmykningen i 3 dimensjoner. Dette bøy på noen utfordringer, da det jo var 18 år siden sist jeg hadde laget en skulptur. Men, jeg handlet inn leire og formga faen i forventningsprester og annet unødig støy. Men, selv om jeg fikk kjenne hvordan det var å lage skulpturen jeg hadde i hode, klemme, formgi, velge vinkler og pønske ut luthet, så ble ikke skulpturen akkurat slik jeg ville ha den. Den ble konseptuelt korrekt, men hadde ikke rett overflate, feeling, tyngde osv. Derfor måtte jeg ta en "Vil du bli millionær". Jeg måtte ringe en venn. Min venn Joakim er en kløpper på å lage ting i 3D på EDB-maskinen sin. Så jeg ringte han, vi tok en kaffe og pønsket ut hvordan han kunne hjelpe meg. Det er moro å samarbeide med flinke folk. For Joakim kunne programvaren og hadde kontroll på teknikk og triks, mens jeg visst hvordan jeg ville ha skulpturen min. Så stakkar Joakim måtte høre på min krøkkete brief og kommentarer i løpet av de to, tre dagene vi holdt på og prøve å tolke hva jeg så for meg. Eksempler på feedback han kunne få: "Nei, ikke så tissantrengt", "Mindre realistisk nese", "Mer pølsete fingre" og "Mer knekk og lut" eller enda bedre; jeg viste han ved hjelp av en slags eurytmi hvordan jeg ønsket stemningen i skulpturen skulle være. Det var viktig at figuren hadde den rette sjelen, og da måtte jeg ta i bruk alle kommunikasjonsformer jeg kunne komme på (utenom fagterminologi selvsagt)
See this Instagram video by @kreativoli * 30 likes
3D print
Etter å ha plaget Joakim i dagesvis, var det på tide å la han få slippe peset fra meg og heller flytte fokuset over på min venn og svoger Frode. Frode er den jeg kjenner som er gladest i duppedingser, ledlys, motorer, roboter og alskens gøyal teknologi. Flaks da at han er sjef for Trondheim Maker Fair (som du helt klart bør få med deg). Jeg digger også duppedingser og slikt, men jeg er mer interessert i sluttproduktet og ikke alt bakom. Det er helt sikkert min tabbe, men sånn er det. Derfor er det sjukt kos at Frode ofte står på Fix makerspace på DIGS og bygger ting. For der har de 3D-printere. Så Frode hjalp meg å printe ut, ikke én men to skisseskulpturer. En på 5 cm og en på ca 20 cm. Selv om printeren snublet litt da Frode var ute og syklet litt så landet vi skisseskulpturene aldeles finfint.
Joakim sin fil har blitt Frodeisert og klar for print.
Ting ser bra ut til å begynne med...
...men fucker seg til noe veldig.
Men etter litt bannskap og hytting med neven, er maskinen i gang igjen, og denne gangen ble det smooth.
Den minste duden
Den største bukkene Bruse.
Håndverk
Når Joakim og Frode hadde fått gjort sitt med EDB- og Eplemaskiner, printere og plastikk så var det på tide at jeg tok fatt med pussepapir og maling. Jeg har foreløpig kun testmalt den lille figuren, men hellige hopprenn så gøy det var. Plutselig ble figuren min levende. Han virket slik jeg ville ha det. Han må kanskje ha litt lenger fotblad (hører du Joakim) for å stå stødig, men ellers topp stemning i heimen. Jeg har ikke malt den store figuren enda, men trur jeg drøyer det litt.
Printet variant vs leirekompis.
Jeg trodde jeg hadde designfingre jeg, men den gang ei. Pølsete klumphender.
Bitteliten og fylt til randen med strøk. Akryl. tre-fire stk.
Veien videre
Nå holder jeg på med budsjett og tidsplan, vedlikeholdsplan og fandens oldemor sin hengekøyevask. Det er ikke nok med en god idé og bra gjennomføring, det skal på plass budsjetter og andre ting som gir voldsomme voksenpoeng. Nå er det tre uker til alt skal leveres til kommunen. Jeg har kommet mye lenger enn sist, milevis, og jeg hviler litt på lauvbærene (skrives det sånn?). Helt til jeg får panikk igjen og stormjobber. Jeg er i dialog med et firma som kanskje blir de som faktisk produserer opp det ferdige resultatet. De har også prøveprintet skulpturen min. Men de bruker pulver og laser og alskens Sci-fi utstyr. Jeg gleder meg til å presentere dette for kommune, skole og brukerne av skolen. Jeg har trua. Om alt klaffer blir kunsten min en 7 år lang lek. Det blir gøy det.