Okei. Da var vi her igjen. Ett år siden forrige forsøk på å oppsummere et helt år med herijing. Jeg husker fra forrige runde (og runden før der igjen) at det ble en omfattende bloggpost, så la det være sagt allerede nå: denne posten blir lang. Hent deg en kopp kaffe og/eller te, kanskje no julekakerester og en varmeflaske. Dette kommer til å ta tid. Men tid har du nok av (later vi som), så hvorfor ikke fylle den med litt mimring.

2018 har vært et år som jeg kommer til å huske til den dagen jeg plantes. Et uvirkelig år, der det har skjedd så mye spennende og forløsende at jeg kjenner jeg er litt redd for å oppsummere det. Litt redd for at det skal ta slutt. Heldigvis er det allerede mye spennende i kalenderen for 2019, men hvordan i all verden skal 2019 klare å leve opp til det 2018 har lagt opp til? Ikke vet jeg. Jeg bare sørger for at surfbrettet er festet til ankelen med sånn sikkerhetstau, og hiver meg med på bølgen så godt jeg kan. Men, 2019, du trenger ikke å toppe 2018. Du kan bare være deg selv du. Fullt og helt. Men, ikke la oss foregripe begivenhetenes gang, nå er det kaosåret 2018 som skal få skinne.

2018, året da jeg en gang for alle måtte forsikre meg om at jeg ikke drømte. Jeg er lys våken, og det som skjer det skjer. For å sjekke om man er våken må man klype seg i armen. For å være sikker må man klype litt ekstra hardt. Beviset på at jeg ikke drømte:

Uuuuansett, la oss bare stupe ut i det. Cue kavalkade:

JANUAR

Jeg startet året med å være sur i avisen. Ikke så sabla gøy kanskje, men altså illustrasjonen jeg snekret til den artikkelen synes jeg er ordentlig god. Eventuelt sur. Etter surmulinga viste jeg fram første hint av utstillingen “Mørkredd” jeg skulle ha på Galleri SG i november.

Der (i bloggposten) ser man også tydelig neseskyggen Håkon Bleken ba meg fjerne, da han lettere lattermild og sjokkert kunne fortelle kona mi følgende:

“Han har malt meg med Hitlerbart”

— Håkon Bleken

Barten er borte nå… 😇Jeg jobbet også med å ferdigstille selve hovedskulpturen til utsmykningsprosjektet for Lade skole i Trondheim. I tillegg lagde jeg det største utsmykningsprosjektet mitt hittil, men fikk ikke lov til å fortelle om det før avdukingen i mars. Nemlig en dunge vegger for Statnett.

Midt oppi alt dette kunne jeg fortelle at jeg hadde laget en aldri så liten smykkekolleksjon i gull. Denne ble så etterspurt at jeg senere på året valgte å lage et lite opplag i sølv (som du får kjøpt på Retro).

Som om ikke alt det kaoset der var nok, avsluttet jeg måneden med å ha min første separatutstilling i Oslo. Jeg fylte Galleri Kollekt til randen med skulpturer, malerier, trykk og dukkehus. Utstillingen het “Double Rainbow” og var den første av to utstillinger i den serien. En meget hyggelig affære.

“Double Rainbow”, Galleri Kollekt, Oslo.

FEBRUAR

Rett etter Double Rainbow i Oslo fløy jeg til Bergen og hadde “Double Rainbow” på Galleri Geo der borte. Litt heftig og ha to åpninger av to separatutstillinger i to byer på under en uke fordelt over to måneder, men det gikk finfint.

I tillegg til utstillingsåpningen på Galleri Geo fikset flinkisgallerist Erlend vegg til meg på selveste Grieghallen. Det som var ekstra gøy med den veggen var at jeg malte på den som om den var et lerret. Altså ikke den barnlige, rene og naive stilen jeg normalt kjører på vegger, men en mer skitten stil.

“Morgenstemning” in progress hos Grieghallen

Tilbake i trivelige Trøndelag malte jeg to vegger for Barne-, ungdoms- og familieetaten, samt en vegg for Avinor på Værnes. Deretter stakk jeg til London for å få litt input, gjøre research til “Mørkredd” og male enda en vegg. Haha. Fem vegger, en utstilling, et foredrag for NTNU og en artikkel for Adresseavisen var det jeg produserte i februar måned. Duracelkanin anyone? Blir jo helt matt av å se tilbake på herjingene mine. Matt på en litt sånn flire-i-skjegget-aktig måte. Men når jeg ser tempoet jeg holder i videoen fra London så er det ikke så rart at jeg rekker å herje så mye likevel:

Jeg malte også et hemmelig bestillingsverk som jeg kan vise fram først om noen måneder.

MARS

Den tredje måneden av 2018 startet slik den forrige måneden sluttet: maling av vegg. Denne gangen var det en spennende vri som inkluderte to lerret og massevis av søl. Utsmykningen var i lokalene til CoFounder på Piren i Trondheim. Det å inkludere lerret som en del av veggen var supergøy, og noe jeg har gjort senere også. Lerretene malte jeg 95% ferdig i atelieret mitt, så ferdigstillte jeg det hele etter at de ble hengt på veggen.

Jeg fortalte også hvordan jeg nesten fikk landet en superkul greie med #Matpakketegninger. Det blogginnlegget gjorde så innboksene mine fyltes med folk som ønsket at det skulle bli noe av, og andre hadde idéer om hvordan det kunne løses. Noen var sågar så ivrige at de ville søke midler til Innovasjon Norge for meg. Jeg takket høflig nei til samtlige tilbud. Ballen måtte få ligge litt. Jeg hadde jobbet med prosjektet i to år og da det strandet, og var ikke så keen på å hive meg ut i det igjen. Men utrolig moro at så mange ønsker dette produktet i butikk.

På tampen av Mars lanserte jeg “Usett II”. Jeg lanserte det første “Usett”-trykket sommeren 2016, og folk hadde etterspurt mer. Jeg hadde holdt igjen, men nå var jeg klar for å leke. For dere som ikke vet det: Usett er en grafikkserie. Der du kan kjøpe trykket usett, før jeg lanserer det, til en meget snill pris. På lanseringsdato økes prisen til minst det dobbelte. Det som var gøy med både det første og det andre “Usett”-trykket var at begge ble utsolgt før de ble lansert. Tolv dager tok det før 55 trykk av “Usett II” ble utsolgt. Jeg elsker usettleken. Og vet flere der ute som også koser seg med den. Jeg kunne ha trykket opp dobbelt så mange trykk og likevel blitt tom, men jeg liker å holde det ekslusivt og nedpå. Derfor må folk virkelig hive seg rundt om de skal være med på leken de gangene jeg inviterer til usettlek. (tips: Jeg inviterer alltid mailinglista mi først. Alltid. Så meld deg på om du vil henge på.)

APRIL

Den hittil odigreste veggen jeg har malt malte jeg i April. Den befant seg på Dalgård skole og ressurssenter. Hele samlingssalen deres. Vegg på vegg på vegg på vegg. Det som var litt kos, var at jeg ikke malte den alene. Jeg malte den sammen en håndfull elever. En spennende, inspirerende og givende uke sammen elevene ble til 150 kvm vegg.

Jeg lanserte også den mye etterlengtede smykkekolleksjonen jeg designet i januar. Den er laget i kun 20 ex av hver del. Altså 20 smykket, 20 ringer og 20 par øredobber. Det er fortsatt megastas å møte random fininger som går med smykkene mine. Utrolig morsomt prosjekt!

Jeg var på foredragsturné for Trøndelag fylkesbibliotek med boka mi “Hva som helst?”. 12 foredrag på 5 dager. Utrolig hektisk, men sabla moro. Ekstra hektisk ble det selvsagt da jeg stakk en svipptur til Oslo midt i all turneringen, for å motta diplom i fagprisutdelingen “Årets vakreste bøker” for samme bok. DET er jeg megastolt av. Å få faglig anerkjennelse for boka jeg sjøl skreiv, illustrerte, designet og ga ut. Makan ❤️. Jeg tillater meg å sitere juryen:

«Et uvanlig omslag for sjangeren. Den utstansede blyanten viser oss litt av forsatsen og man får lyst til å åpne boka. Den vedlagte skisseblokken, blyanten og viskelæret spiller videre på konseptet med humor i detaljene.»

Stolte Gerhardsen er like tjukk som et a4-ark er bredt…

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å få over hvor takknemlig og glad jeg ble for denne utmerkelsen. Jeg har satt denne prisutdelingen utrolig høyt i en årrekke, og det at jeg nå innehar en pris er jaggu tute meg helt freakings fabelaktig. Ah.. ja. dette er boka det gjelder.

MAI

Sommermånedene er helt klart favorittmåneder for meg. Ikke bare fordi, vel… sommer, men fordi det betyr utendørsveggbonanza! Først ut i mai var fasaden på yndlingsbutikken min, Østerlie kunst og farve. Litt gøy, for det er nemlig der jeg kjøper all spray, akryl, kull, tusj, ark, lerret osv osv osv. Mitt andre hjem nesten vettu. Kult å bli spurt om å gjøre fasaden kulere.

Jeg malte også en utsmykning med massevis av publikum tilstede. Nemlig på 25 års jubileet til HUS arkitekter. Der herjet jeg mye på kort tid, men det var utrolig gøy! Selv om det var utmattende, var det givende to the bone og jeg higer etter å gjøre mer sånn.

Jeg avsluttet måneden med å montere ferdig utsmykningen min på Lade skole (men offentliggjorde ikke bilder før den offesielle åpningen på høsten) og å male 90 kvm vegg på Berkåk, for Rennebumartnan.

Chiller bittelitt på toppen av veggen, så dronen skal få filmet ferdig.

JUNI

Halvveis i året og tempoet opprettholdes. Jeg lanserer min Podkast, “Spørsmål fra salen”. Jeg har ikke laget mange episoder, og aner ikke om det blir flere heller, men jeg digger det å bare hive meg ut i ting, teste, leke, og utforske. Podkastverdenen måtte jeg jo sjekke ut. Om jeg skal fortsette videre, må jeg gjøre noe med lydkvaliteten. Trur jeg. Litt gøy at det er såpas rått også. For andre året på rad deltok jeg med et maleri på en gruppeutstilling på Wallery Gallery i Stockholm.

Jeg hadde også åpning på min separatutstilling “Havet” på Galleri Hans, på Brekstad. Det var utrolig moro. Bølgesprøyten sto nærmest og klasket i galleriveggene, så nære havet var vi. Ramsalt. Veldig moro å stille ut der. Aldri før har jeg tegnet Rune Rudberg på en vegg i alle fall. Ei heller skrevet om fiskeboller. Moro!

Jeg poppet også innom Oslo en tur og malte en vegg, eller rettere sagt et laaaaangt gjerde i samarbeid med Urban Samtidskunst. Det ga mersmak, har lyst til å male mer i Oslo. Har du vegg, så rop!

Jeg avrundet junimåned med å male nye vegger for finingene på Te & Tøy. Jeg malte jo veggene i det gamle lokalet de disponerte, så det var utrolig logisk å male de nye også.

Jeg hang også opp et maleri en hemmelig plass i Trondheim. Den første som fant det, fikk det. Det var et morsomt stunt! Mulig jeg må gjøre det igjen.

25 minutter hang det der, før noen fant det og tok det med hjem.

JULI

Flere av yndlingsveggene mine fra 2018 lagde jeg i juli. Veggen jeg lagde for Gatemagasinet Sorgenfri var en av dem. Ikke bare fordi den ble til et magasincover i en periode, å nei du, men fordi den forhåpentligvis lager en lysere hverdag. Hver dag.

Herlig fanging av øyeblikk av Gerhardsen & Karlsen (som alltid)

Juli var også feriemåned. Familien min dro på ferie nordover. Med sykler. I bagasjen hadde jeg med meg spraybokser. Selvsagt hadde jeg det. Kunne jo ikke ikke male. Det hele endte i at jeg malte 9 vegger på en uke. Haha! Ferie er jeg ikke så dritagod på. Eller så kjenner mine nærmeste meg såpas at de vet jeg får kløe om jeg ikke får lage. Utrolig moro å møte så mange fine folk langs ruten. Se alle veggene fra min spraycation her.

AUGUST

Jeg ble invitert av Galleri Golsa i Oslo til å delta på gruppeutstillingene «Got It For Cheap» og «Velvet Ropes». Det ville jeg selvsagt svært gjerne. Golsafolka er finfine folk og galleriet rommer herlige ting hele tiden, så det var en ære å bli spurt. En annen ting som var fylt til randen med ære var at jeg ble invitert til å stille ut og male på Urban Nation Museum of Urban Contemporary Art i Berlin. Det å få den invitasjonen var en ut-av-kroppen-opplevelse. Jeg takket selvsagt ja, og dro ned til Berlin for å leke med likesinnede. Jeg ble tatt i mot på en hjertevarm og inkluderende måte og ble lett en del av familien. Jeg stilte ut en monstertolkning av en barnetegning og malte inngangen til galleribiten av museet:

August bøy også på Rennebumartnan. Der jeg hadde utstilling i en container. Utstillingen ble høytidelig åpnet av vareordføreren ikledd klovnenese. Utrolig moro å møte så mange folk og prate om kunst. I tillegg til utstilling i Oslo, Berlin og på Berkåk var jeg på Mælan skole i Sørfjorden og utsmykket den nye delen av skolen. Et givende prosjekt fra start til slutt.

Jeg var også en av kunstnerne på Trondheim Gatekunstfestival. Det synes jeg var stas. At byen vår får et fargerikt ansiktsløft på denne måten er så veldig etterlengtet at det kokte nesten over. Kult at jeg fikk bidra på min måte. Veggen jeg lagde tok for seg nettmobbing, og traff tydeligvis en slags nerve hos folk. For jeg har fått utrolig mange tilbakemeldinger på akkurat den veggen. Veggen jeg lagde har blitt brukt til forsider av menighetsblad og alskens til alt fra Nidarosdomen til Ilakirka. Skoler har hatt veggen som oppgave (tolkning eller noe?), folk som har opplevd mobbing, mobbere og ja, jeg vet ikke hva har sendt meg tilbakemeldinger. Utrolig hva litt kjærlighet kan føre med seg. ❤️ Les den utbroderende artikkelen jeg skreiv om veggen.

foto Marthe Amanda Vannebo, Adresseavisen

August var en intens måned ser jeg nå, men september var ikke akkurat noen hvilemåned den heller…

SEPTEMBER

Jeg lanserte “Usett III” i starten av september. Det var litt tidligere enn jeg først hadde tenkt, men folk som ikke rakk å henge med i svingene på “Usett II” hadde ropt på mer, så jeg hoppa bare i det. Ikke visste jeg at det kun skulle ta 17 timer fra jeg sa at jeg skulle slippe silketrykket til det var utsolgt. Hele opplaget! Alle 50 og 5 ekstra. Ikke i mine villeste fantasier hadde jeg trodd det skulle skje. Men sånn ble det altså.

Nye Lade skole sto ferdig! Det to år lange utsmykningsprosjektet skulle endelig vises til verden. Det som er gøy at jeg får meldinger fra både voksne og barn om at de leter etter skulpturene jeg har gjemt rundt om på skolen. Både ung og gammel virker like ivrig. Kunsten min virker! Folk deltar og engasjerer seg. Elsker det! Jeg kunne dog ikke være med på selve åpninga av skolen, da jeg var på researchtur til Los Angeles. Heldigvis tikket dette bildet, fra selveste ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik, inn i innboksen min. Det var det kuleste plasteret på såret jeg kunne ha fått.

I Los Angeles fikk jeg sett mye kunst, blitt bergtatt på konsert, møtt spennende mennesker, spist nydelig mat, drukket alkohol skjult av papirpose (akkurat som de gjør i filmene) og malt litt vegg. En perfekt tur på alle måter. Masse herlige impulser å ta med hjem til høstkalde Trondheim og innspurt av “Mørkredd”-utstillingslaging.

Inspirerende lyttesession hos Mikkel fra Stargate sammen turkompadre Aasmund.

Dagen etter jeg kom hjem fra en uke i Los Angeles fløy jeg rett til Berlin igjen for å delta på en utstillingsåpning av hovedmuseet til Urban Nation. Hele samlingen hadde blitt rullert og masse nye verk var å se. Deriblant en liten skulptur laget av undertegnede. I tillegg til å ha en helsikes jetlag malte jeg en vegg for museet igjen. Jeg var artist in residence der i tre dager for å male veggen. Alt i alt var de siste to ukene i september fylt med så mye inspirasjon og nye impulser at jeg måtte bruke mye tid og energi på å fordøye herligheten.

Ooh, glemte å huske å fortelle at før jeg reiste på en sånn der Onkel Reisende Mac turné hit og dit, malte jeg en vegg på St. Olavs Hospital. Den kan du lese om her (hint: veggen omhandler urinprøvetaking).

OKTOBER

Litt glidende overgang mellom september og oktober, for jeg var i Berlin i månedskiftet. Samtidig som jeg var i Berlin var det et innslag på Norge Rundt om meg og kunsten min. Jeg fikk dessverre ikke sett det live mens jeg spiste taco, noe jeg hadde planlagt, men kan liksom ikke sutre over det når jeg står i Berlin og kunster.

Jeg brukte også deler av oktober til å male litt vegger for NTNU. Det er alltid kult å utforske og utvide stil, feridgheter og alskens. Jeg tenkte at er det en plass jeg kan forske litt på uttrykkmå det jo være på forskningens høyborg, NTNU. Så jeg lekte med å få typografi inn i tankebobler og utvidet skyggeleggingsherjingen min. Jeg er veldig glad i resultatet og tror oppdragsgiverene også smilehuller til dette.

Ferdig vegg, ferdig mann. Fåtå: Gerhardsen & Karlsen.

Jeg utfoldet meg også på vinduene til Envina IKS på Melhus. Veldig gøy å leke på glass. Tenke på hvordan sollys faller, finne ut hva som skjer når skyvedørene åpnes, hvordan ser det ut fra “baksiden” osv osv. Veldig veldig moro!

Maleriet mitt “Du og jeg og vi to” fikk seg et hjem også, etter å ha stått lagret på atelieret mitt i en lengere periode. Det synes jeg var utrolig stas. Spesielt når jeg fikk se hvor kult de nye eierne velgte å henge opp maleriet. Digger kreativitet i hverdagen altså.

NOVEMBER

Malte en vegg eller to for Trondheim International School. Det var gøy, spesielt fordi ungene fulgte så nøye med i friminuttene. “Har du lov te det dææær?”, “Kan du tægg på mæ?”, “Du har søla på buksa di”. Haha. Kids altså. Love them"!

typografiske såpebobler. foto: Gerhardsen & Karlsen

Jeg malte en liten chill vegg på et privathus. Meget fornøyelig. Er så kult å tilpasse motiv til stedet. Er det en bergknaus i veien, så bruk den. Love it!

Jeg signerte også kontrakt med Malvik kommune om å utsmykke nye Hommelvik ungdomsskole. Jeg har alt begynt å skisse ulike idéer. Trur dette kan bli riktig så gøy!

Samme dag som jeg fikk beskjeden om Hommelvikaopplegget fikk jeg en superkul invitasjon fra Nordland Fylkeskommune om å være Artist in residence på verdens vakreste plass: Fleinvær Fordypningsrom. Jeg skal dit nå i januar for å dykke ned i kunsten og naturen. Se her da!! BJUTIFUL vettu:

Utstillingen jeg har gruddgledet meg mest til i hele år åpnet på Galleri SG i Trondheim den 29. november. Jeg hadde jobbet så mye og så lenge med “Mørkredd” (utstillingen) og var inderlig spent på mottakelsen. Selv om det på forhånd var mer kaos enn jeg noen gang har opplevd, så var jeg meganervøs for om folk skulle gidde å komme på åpning. Og om de kom, hva ville de tenke?

Det er ingen tvil om at min tvil ble gjort til skamme. Folk kom i bøtter og spann. Det var så fint og rørende at jeg fikk klump i halsen. Hva folk tenkte vet jeg jo ikke, men alle tilbakemeldingene jeg har fått har vært så fine. Folk har kost seg. Virkelig. Skoler har ønsket omvisning, det offentlige også. Kunst har blitt solgt både lokalt men også til Los Angeles og Amsterdam. Det kom sågar folk flyvende til byen for å se utstillingen. Det synes jeg er så fint at den rørtklumpen jeg har i halsen kommer til å ligge der å vake i flere uker framover. “Mørkredd” ble en rekordknuser av dimensjoner. På alle mulige måter. Jeg er så inderlig stolt og så veldig veldig takknemlig og glad for at folk vil leke med meg. Det er sånne ting som dette jeg lever for. Dessuten spurte kulturminister Trine Skei Grande om å få en selfie med meg på utstillinga, så det må jo være en slags "#win.

DESEMBER

Jeg har vært en smule utladet i desember. Utstillinga har tatt på mer enn jeg trodde. Jeg har holdt litt foredrag og malt noen vegger altså, men har ikke klart å ha samme tempo som jeg bruker. Kanskje like greit. hehe.

Jeg signerte også to helt magiske, supergøye og fabelaktige kontrakter i desember. Det gleder jeg meg masse til å fortelle dere om! MASSE!!!

Jeg malte en kjapp liten vegg i garderoben til Trondheims Ørn. En som kan gi de litt fighting spirit før de stikker ut på gressmatta og knuser motstanderne sine.

Galleri Fenka i Levanger er et gammelt fengsel. De spurte om jeg ville herje en av cellene til min egen lille verden. Det måtte jeg jo si ja til. Så jeg har prøvd å lage en fengselscelle om til en bra ting. En kul plass der det er frihet til å skape og leke. Jeg skal ha separatutstilling på galleriet i oktober neste år, så det var litt gøy å gi Levanger en forsmak på hva som kan komme. Jeg skal vise dere hvordan det ble, når jeg har fått bilder av det ferdige resultatet.

Åpner opp cellen med å få inn litt åpen himmel.

Dagen da sola snudde fortalte jeg verden om “Usett IV”. Jeg hadde ikke tenkt å gjøre flere “Usett” i år, men etterspørselen har vært så stor, og siden det var jul tenkte jeg at det kanskje kunne være gøy for folk å gi bort kunst de ikke visste hvordan så ut. Spenning for alle liksom.

OPPSUMMERING

Jeg leste i oppsummeringa fra 2017 at jeg ikke skjønte hvordan 2018 skulle kunne overgå 2017. Jeg skjønner det fortsatt ikke, men det har 2018 altså da gjort. Stor applaus og trampklapp i din retning 2018. Du har vært awesome! Virkelig. To the bone. Nå kan du ta deg en velfortjent hvil.

Slik så atelieret mitt ut, en vårdag i 2018. Midt i flere prosesser (som alltid).