Nå er det en tradisjon. Jeg har oppsummert år tre ganger nå. Eller er det fire? husker ikke, men poenget er at det nå har blitt en tradisjon. En ting jeg gjør hvert år. Mest for meg selv, for å få litt oversikt over hva jeg egentlig har brukt tid på de siste 12 månedene, men også for deg, sånn at du kan få med deg kaoset i forenklet versjon. Ikke lett å henge med i alle svingene mine, så da kan det være lurt å i alle fall bli med på denne svingen. Da har du det meste dekket, tenker jeg.

Av erfaring blir disse postene lange. Så, sett av en dag eller tre til gjennomlesning… ;)

Men før vi begynner: bildet som fronter denne oppsummeringen krever en forklaring. Bildet (Amanda tok i atelieret mitt) illustrerer året som har gått på en fin måte. I alle fall for min del. Det har vært et heidundrende år med opp og nedturer i bøttevis. 2019 var året som testet meg på alle mulige måter. En nyttårsrakkett av et år som eksploderte i ansiktet mitt. En typisk in-your-face år. Jeg har lært enormt mye, vokst masse og kommet ut på andre siden sterkere og mer sulten enn noen gang. 🚀

JANUAR

2019 startet med at jeg svevde av glede etter rekordutstillingen min på Galleri SG. Etterdønningene fra “Mørkredd” lager fortsatt bølger. Er stolt over hva jeg fikk til med den utstillingen på flere måter enn jeg kan telle. Midt i all denne gleden ble det endelig offentlig at jeg var Olsokkunstner på Stiklestad Nasjonale Kultursenter i 2019. Det å bli utnevnt til Olsokkunstner tok jeg (og tar jeg) som en stor ære. Den utnevnelsen varmet godt da jeg på slutten av Januar var Artist in Recidense på The Arctic Hideaway. Hellige hamsterhjul for en makalaus opplevelse det var. En uke i total stillhet. Uvant, givende, kjipt, trist, gøy, energigivende, inspirerende og digg to the bone. Den uken brukte jeg godt. Cirka alt jeg har gjort i 2019 ble farget av oppholdet på Fleinvær. Man rekker å planlegge og tenke ut mye på ei uke, om man havner i flytsonen. Noe jeg helt klart gjorde. I tillegg til alt det overstående ble det oppslag om “Pappaperm” i både Venezuela og Russland, mens jeg malte bordbein (til et ultralangt bord) som skulle matche veggene jeg malte på NTNU på tampen av 2018. En heftig start på året.

Dyp konsentrasjon på Fleinvær. Her er jeg i gang med å lage grunnlaget til silketrykket “Ser ikke skogen for bare trær”

FEBRUAR

I årets korteste måned måtte jeg plutselig finne på noe lurt da galleriet jeg skulle ha separatutstilling på avlyste utstillingen grunnen sykdom. Jeg hadde malt og trykket og laget i flere måneder og sto plutselig uten visningssted. Selv om jeg ble tilbudt lokaler flere steder rundt om i landet, ville jeg heller gjøre noe helt nytt. Jeg var og er veldig takknemlig for de galleriene rundt om som stilte sin plass til rådighet, men det føltes feil å ha utstillingen i et annet galleri. Derfor satt jeg meg ned med mine venner i Skogen for å pønske ut hvordan det ville være å oppleve en utstilling på internett. Vi lagde rett og slett en egen nettside. På siden kunne man finne videoer av utstillingen, klikke seg gjennom bilder av maleriene og nyte easter eggs.

Det ble en snuoperasjon av dimensjoner. I tillegg til å male og herje, brukte bøttevis av tid på å pønske ut konseptet, illustrere og legge til rette for at flinkisene i Skogen kunne gjøre internettmagien sin enklest mulig. les mer om nedturen som ble skogstur her. Utstillingen gikk live på internett i mars, men majoriteten av arbeidsmengden lå i februar.

En smule gladsliten skogstrasker i sin internettutstilling “Turer i skog & mark”.

Jeg slapp også “Usett V” i februar. Egentlig hadde jeg tenkt å drøye det litt, men av likvitetsmessige årsaker viste det seg lurest å gjøre det akkurat da. Jeg blir like glad og overrasket hver gang, også denne gangen, for 50 silketrykk ble utsolgt før jeg lanserte de. Etterspørselen ble faktisk så stor at jeg bestemte meg for å øke opplaget neste gang jeg skulle leke Usettleken.

Det var også i februar jeg ferdigstilte mesteparten av “Ha en fin dag” med Blafre (selv om alt ble lansert i september) og malte mitt (til da) mest personlige maleri ever.

MARS

“Turer i skog & mark” gikk live. Det var kult. Masse respons, både hva besøk og salg og klikk og kos gjelder. Men det som kanskje var kulest i Mars, var at Clarion hotel Trondheim spurte om jeg ville male personalinngangen deres og om de kunne oppkalle en liten suite etter meg. Haha! For en drøm av en forespørsel! Ikke bare skulle jeg lage glede for de som jobber på hotellet, men gjester skulle kunne bo i "Ståle Gerhardsen” rommet. 🤯💛

Jeg lagde en heiagjeng som møter de ansatte. En velkomst til å bli glad av. Det var det jeg ville oppnå. At de som kom på jobb umiddelbart ble glade. Glede smitter og vips så blir personalinngangen også til glede for de som ikke ser den, gjennom at de ansatte er gladlakser.

Suiten gikk jeg all in på. Fikk demontert og bygget om sengen, byttet ut innredning, montert et par skulpturer og ordnet skyggekunst ved hjelp av morgensolen. Et utrolig givende prosjekt som jeg håper du sjekker ut. Evt kan du jo sjekke inn.. ring og bestill rommet mitt da vel. 🛏

APRIL

I april lanserte jeg kunstklubben min “Påhengsmotor”. Der 100 mennesker hvert år får (for en liten sum) et trykk, invitasjoner til events, se kunst før andre, og andre overraskelser. Trykket til kunstklubben slapp jeg i september, men jeg åpnet muligheten for å bli med i gjengen allerede i april. Klubben ble fulltegnet og det sto folk på venteliste for å bli med ved neste mulighet. (som er nå, sånn om du er keen).

I tillegg til å lansere klubb malte jeg det største maleriet jeg noen sinne har malt. Et tak på 1600 kvm. 14 timer gikk med og hele 80 liter maling måtte til. Jeg var kroppslig ødelagt i tre uker etterpå. Haha!

Jeg var også en tur på Bessaker for å ha workshop med de lokale ungdommene og male vegg. Jeg ble litt ivrig og malte åkeregg også.

Ellers gikk mye av tiden med på å jobbe med Hommelvik ungdomsskole utsmykningsprosjekt, “Ha en fin dag” prosjektet med Blafre og utstillingen min på Stiklestad. Jeg lekte også bittelitt med min venn Øystein:

Og teaset et prosjekt jeg fortsatt ikke har turt å slippe løs i verden, min diktsamling fra spamfilteret:

MAI

En berg og dal bane av en måned. Jeg malte masse bilder, lagde vegger både her og der og overalt, trykte litografier, skrev kontrakt med nytt galleri og gikk på en kjempesmell. Men før vi kommer til smellen, må vi se litt vegger og kreativtrisel:

Mulig den mest avfotograferte veggen jeg har laget til dags dato.

I tillegg til å herje fram vegger, var jeg hos i verkstedet til Anders Fredriksen i Kristiansand for å lage litt litografier og etsninger. Det var utrolig givende og lærerikt. Det ga virkelig mersmak, og jeg kommer nok til å lage mer litografi etterhvert. Jeg signerte også kontrakt med det sagnomsuste Galleri Bi-Z i samme by. Landets største galleri utenom Ring 3. Ble i samme slengen invitert til å stille ut på en gruppeutstilling senere på året. Megaopptur! I samme tidsrom fant jeg ut at jeg regnskapsteknisk har drevet butikken min feil i tre år. Jeg skal ikke gå inn på tørre detaljer, men det jeg fant ut var at jeg kom til å tape bøttevis med penger. Jeg har ikke bøttevis med penger, så denne oppdagelsen lagde enormt kaos i mitt indre. Det var relativt kaotisk der inne fra før, med alle prosjekter jeg hadde i loopen. Nå måtte jeg dykke ned i absolutt alt jeg hadde foretatt meg de siste tre årene for å rydde opp i en liten snubling som ble gjort i oppstarten av det hele.

Det var helt forferdelig å stå i det. Det å vite at jeg kom til å tape masse penger, uten å vite hvor mye. Helt freakings forferdelig. Men, det var bare å stå han av, som de sier i nord. Rydde opp på en redelig og ordentlig måte. Ikke annet å gjøre. Har man snublet, så har man snublet. Jeg fikk god hjelp, men opprydningen tok tre-fire uker så store deler av mai og juni var jeg i limbo.

JUNI

Jeg merker at det er litt nakent å skrive om den der smellen fra mai/juni. Men, smeller er en del av det hele, og selv om smellen er aldri så stor (for det ble den), så kom jeg styrka ut av den. Det er lett å være gladlaks og kul mot andre når alt er bra Når alt er tipp topp tommel opp. Det er når man er nede og alt er kaos det virkelig kreves sin mann å være gladlaks og kul mot de rundt deg. I alle fall i mitt tilfelle. Heldigvis har jeg folk rundt meg som støtter, passer på og favner om meg og mitt så det gjorde det lettere å ta tyren ved hornene.

For det var det jeg gjorde. Jeg brettet opp ermene, og tok tak i problemet med alt jeg maktet av energi.Og, de som kjenner meg der ute vet at jeg har en god porsjon energi.

Men selv om dette kaoset pågikk i kulissene malte jeg vegger, malerier og herjet fram utsmyknginger og deltok på utstillinger over en lav sko.

Kristiansand (kudos til min venn Vlek som fikser vegger som bare det)

Utrolig moro å svippe ned til Kristiansand en gang til. Denne gangen for å delta på gruppeutstilling på Galleri Bi-Z med blant annet Andreas Englund, Martin Whatson, Dotdotdot, Ener Konings og og og og. Ble også en heidundrende fest. Moro!

Jeg malte også en vegg som jeg i ettertid ser kanskje var farget av alt som skjedde rundt meg, og som jeg synes står utrolig godt i ettertid. Jeg har alltid vært og var opptatt av at man må se de rundt seg. Skal så lite til for å spre glede. Se hverandre. Smil. Beste sort smitte!

Jeg hadde også en workshop på Stiklestad med ungdom fra hele fylket, der vi sammen lagde en utendørs installasjon som ble avduket under olsokdagene på stiklestad.

JULI

Stiklestad! Olsok! Hovedfokuset i hele 2019 har endelig kommet. Selv ikke det grasale pengetapet legger en demper på følelsen utstillingen min “Våken” gir meg. Jeg kjenner fortsatt stolthet og glede over den utstillingen. Måten den var satt sammen på, bredden i det jeg viste, besøksrekorden, tilbakemeldingene og godt salg. Utstillingen trakk folk fra land og strand rundt. Det at folk kom langveis fra for å se hva jeg har laget var virkelig rørende. Det at jeg også fikk lovord fra kulturminsiter, museumsdirektør og styreleder for kulturrådet samt kulturpersonligheter som Else Kåss Furuseth og Jan Ove var også utrolig kos. Stiklestad kjøpte sågar inn hovedverket. Veldig veldig givende fra ende til annen. Fantastiske mennesker å jobbe med de finingene på Stiklestad altså. Minne for livet!

Ett av verkene fra utstillinga ble sågar foreviget i blekk på en fot.

Ah, ja, det glemte jeg nesten. Jeg malte en campingvogn på live tv. 30 minutter med Sommeråpent. Kaos og utmattende, men saaaaabla gøy!

AUGUST

I august lanserte jeg en t-shirt. Jeg monterte utsmyknngene mine på Hommelvik ungdomskole, malte ferdig tre bestillingsverk og samarbeidet mitt med Blafre, “Han en fin dag”, ble sluppet på designmesse i Oslo.

SEPTEMBER

August var en “rolig” måned. Men, satan i gatan, september lekte ikke butikk! Hektiskeste måneden ever. Jeg lanserte “Usett VI”, og dobblet opplaget, som likevel ble utsolgt før det ble sluppet. Dette Usett-trykket er foreløpig det siste i rekken. Folk har alt begynt å etterlyse et nytt et. Vi får se når det eventuelt popper opp. Jeg slapp også Påhengsmotortrykket til kunstklubbfolka mine. Et av mine favoritt-trykk fra fjoråret. Jeg kjøpte så mye porto at banken stengte kortet mitt, da de trodde jeg vær en scamrobot som sniktømte kontoen for portopenger. Det var jeg ikke. Men skjønner at de stusset. Sendte ut over 200 trykk i september. I tillegg lagde jeg et trykk i et opplag på 100 til kunstklubben til Evry. Nå er jeg ikke all about the money, men det at disse tre prsjektene kom samtidig hjalp veldig på, mtp det tapet jeg just hadde lidd.

Jeg var også en del av Urban Nation museum of urban contemporary art sin Yasha Young kuraterte biennale i Berlin. Blafresamarbeidet “Ha en fin dag” ble endelig sluppet løs på verden og ble på få timer utsolgt. Jeg jobbet på spreng med utstillingen min “Overtrøtt” som skulle åpne i Tromsø i oktober. Haha. Pokker tute så hektisk. Men, jeg var fast bestemt på å jobbe til jeg så mannen med ljåen og hans venner. For jeg hadde et megatap å ta igjen. Og når det koker rundt meg, så trives jeg ekstra godt.

OKTOBER

Hommelvikutsmykningen ble offentlig! Jeg malte vegger i Tromsø, hadde utstilling på Krane. I tillegg malte jeg en minivegg i Trondheim og jobbet intenst med en utsmykning for Sticos. Utstillingen min på Krane ble en braksuksess. Jeg digger byen og folka i den, og da spesielt Kranene. Det at det blir så trykk på utstillingene min e der oppe gjør jo en luebefengt langbein rørt inn til hypofysen.

NOVEMBER
November startet med en gladmelding. Etter mye arbeid i kulissene med tidligere nevnte administrative snubling, viser det seg at regnskapskontoret mitt var forsikret mot snubling av denne typen. Så jeg fikk faktisk igjen deler av summen på forsikringa. Det var en utrolig hyggelig nyhet etter å ha jobba bakenden av meg for å ta igjen det tapte. Endelig kunne jeg senke skuldrene igjen. Eller, ikke helt ned. Skuldrene mine er aldri helt nede. Men de kom seg til et akseptabelt nivå. Det var innmari godt å få bekreftet at det hele var en tabbe, og at ingen av de involverte viste bedre. Nå har vi lært. :) Det ble en kostbar lærepenge. Men Ikke så kostbar som først fryktet.

Gladmelding til side. November gikk med til å utsmykke Sticos, samt å lansere silketrykket “Gone Fishing” eksklusivt hos galleriet Onarts. Trykket finnes i 30 eksemplarer og fåes kun hos Onarts. Sticosutsmykningen har jeg utførlig skrevet om her.

DESEMBER

Etter et langt og rimelig slitsomt år fant jeg ut at jeg ikke skulle gjøre noe i desember. Jeg skulle ta fri. Det ble ikke mye til sommerferie tidligere på året og ei heller andre fridager. Derfor bestemte jeg meg for å kun arrangere “God gul”, og deretter ta juleferie. “God gul” er et trivselsbasert arrangement der jeg holder åpent atelier. Alle som vil kan ta turen innom. Det var utrolig hyggelig at over 200 mennesker poppet innom atelieret mitt de få timene jeg hadde åpent. Så hyggelig, at “God gul” nok kommer til å bli en tradisjon. Les mer om kaoset her. Jeg arrangerte “God Gul” og tok deretter ferie. Vel.. helt til Lasse Brurok ringte…

2019 var et år for historiebøkene. Jeg har ledd, jeg har grått, jeg har herjet og jeg har kost meg glugg. Vil ikke ha endret på noe. Vel.. noe. men ja. hehe. Nå gleder jeg meg til å fortsette på 2020, for jeg har planagt myyyye gøy. Takk for at du gadd å lese gjennom hele hopprennet. Du er kul!