Opprinnelig publisert i Adresseavisen 18. juli 2017
«Jeg er for sliten nå vennen. Jeg orker ikke å teste ut de nye trylletriksene. Ikke nå.»
Dette sier jeg til datteren min på åtte der jeg ligger som en slags vaskeklut i sofaen med ansikts-maling i hele fjeset, halsen, skjegget, hodet og hendene (det med malingen kommer jeg tilbake til). I tillegg til å bygge verdens høyeste tårn med cirka alle bøkene fra bokhyllen, kjøre tog på teakbordet, snikspise sjokolade, finne opp nye retter med det vi finner i kjøleskapet, legge puslespill og kabal, har vi testet ut trylletriks i hele dag.Vi har en plan om å låne en av lillebrors ubrukte bleier for å finne den absorberende massen som er i bleiene (noe vi har plukket opp fra Newton eller noe slikt) til et triks som involverer en god del vann (Spoiler alert til alle besteforeldre i vår omkrets).
Jeg fortsetter: «Jeg må nemlig skrive en artikkel til avisen i kveld.»
Hun svarer litt skeptisk: «Hvorfor det?»
Jeg parerer: «Fordi jeg må levere den i morgen. Jeg har deadline.» Hun: «Hva er deadline?»
Jeg: «Deadline er....»
Jeg forklarer hva deadline er og bryter rekken med hvorfor-derfor-tennis med å spørre henne: «Hva synes du jeg skal skrive om da?» Hun spør meg om jeg kan skrive om hva som helst. Jeg svarer at det kan jeg. Sånn cirka.
Hun tenker seg om i et brøkdel av et sekund før hun sier med en åpenbaring i stemmen: «Da synes jeg at du skal skrive om det vi leste i avisen om noen badeleker som ikke tålte vann.» Det passer bra å skrive om på sommeren mener hun.
Jeg sier meg enig og ber henne finne fram Macen min. Hun er hjelpsom og hjelper sin stakkar pappapklovn som softer på sofaen etter enda en dag med innevær i ferien. Jeg skriver hva suffløsen og jeg mener om badeleker som ikke tåler vann. 250 tegn. Vi bør ha i underkant av 4000 tegn for å få en fullverdig artikkel.
Vi ser litt skuffet på hverandre. «Dette ble litt tynt», sier jeg. Hun er enig. 250 er ikke en gang halvparten. «Kan du kanskje ha med bilder?», spør hun løsningsorientert og spent mens hun prøver å telle tegnene på tekstbehandlingsdokumentet på maskinen raskere enn prog-rammet selv klarer det.Bilder tar jo mer plass enn tekst. Jeg blir stolt over den lille innersvingtanken hennes. Forklarer henne dog at slike inner-svinger ikke funker i denne sammenhengen. Vi sparer svingen til siden. Apropos spare til siden, litt tidligere i teksten skrev jeg at jeg hadde ansiktet fullt av maling. Sånn er det.
Ungene malte meg i dag. Det er noe jeg anbefaler alle der ute. Sett av en god halvtime til å la ungene male ansiktet ditt. En herlig syssel i trøndersommerværet. Litt ulovlig, mest gøy. Nesten like gøy som å la de klippe deg, men det er en annen historie.
Nå sitter jeg her med blomst i panna, hodeskalle i tinningen, banan på håndleddet og sol på månen og føler meg aldeles beautiful. Er du litt «Monsen» kan du vaske av deg klovneriet i sommerregnet etter ungene har lagt seg, i stedet for i dusjen slik som feige meg foretrekker.
Det er herlig befriende og veldig digg å tenke på at ferien ikke trenger å fylles med bare rekordvarme på charterturer, fornøyelsesparker, ballbinger, myggstikk, klorvann og solkrem. Feriebassenget kan nemlig fylles med hva som helst det. Hva som helst. Det være seg ansiktsmaling, kulinarisk kiwikalas, boktårnbygging, boktårnriving eller artikkelskriving. Ja, til og med artikkelskriving.
Enn det. Det handler, som alltid, ikke om hva vi gjør sammen, det handler om å være sammen. Leke sammen. Kjede oss sammen. Finne på noe sammen. Herje og fjase. Bonde og utvikle. Så, nyt ferien, uavhengig av hva du skal gjøre. Hva er uviktig, det er hvem som teller.
Men, du, om du nå sitter der og lurer på hva vi egentlig synes om badeleker som ikke tåler vann, kan du lese vår artikkel i sin helhet her: Det er helt pling i bollen at badeleker ikke tåler vann. Det ligger jo liksom i ordet da.. BADE...LEKER... de er til å leke med mens man bader. Altså, man må ha vann for å bade. Så til alle produsenter av badeleker der ute, sørg for at de tåler vann.