Denne artikkelen skulle egentlig stå på trykk i Adresseavisen 19. mai. Men Stortinget har heldigvis gitt lovendringsforslaget jeg skriver om i artikkelen avslag, så derfor jubler jeg i skjegget og publiserer den her istedet:
For nøyaktig to uker siden ble jeg oppringt av Norsk Komponistforening. De hadde skrevet en kronikk sammen en haug andre tunge kunstnerorganisasjoner, blant annet Norsk Skuespillerforbund, Den Norske Forfatterforening, Norske Billedkunstnere og Norske Filmregissører samt 11 andre. De ville at jeg skulle illustrere kronikken som skulle på trykk i Klassekampen. Temaet var regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Jeg takket høylytt ja til å illustrere og satt meg til å lese den for å få en idé om hva jeg skulle tegne. Jeg rakk å sette den litt for kalde kaffen i halsen opptil flere ganger i løpet av lesestunden i atelieret. Dette kunne ikke være et ekte forslag fra en ekte minister i en ekte regjering? En kulturminister som er opptatt av at kunstnere skal bli mer næringsdyktige kan ikke ta vekk noe av det som sikrer inntekt og beskytter kunsten over tid. Tanken på å overdra rettighetene til det jeg lager til andre uten kontraktfestet avtale gir en ekkel smak i munnen og hjerteklapp. Ikke sånn god klapping (les: applaus), men sånn kjip klapping man får om man drikker fjorten espresso på rappen.
Forfatter Marte Huke sa det så fint i et sosialt kommentarfelt her om dagen: ” Det evige maset om "kultur og næring" handler mao ikke om å gjøre kunstnerne mer økonomisk selvstendige - men til råvareprodusenter. For de som driver næring.”
Jeg liker egentlig at det er et generelt fokus på kultur og næring som en slags hånd i hanske. Ikke at det skal ødelegge for den frie kunsten, men jeg liker at kunstnere skal kunne leve av sin egen kunst. Men om man da har et slikt fokus kan man ikke ta vekk den store kakebiten som eiing av åndsverk er, og la kunstneren sitte igjen med smuler, likes, kred og kudos.
Jeg kan ikke nok om dette så jeg googlet og fant ”Prop. 104 L” på regjeringen.no. Der møtte jeg noe som framsto som kilometervis med tekst om åndsverklov, opphavsrett, og høringer. Jeg leste at gjeldende rett er: ”Utgangspunktet etter norsk rett er at opphavsretten oppstår hos opphavsmannen, dvs. den fysiske personen som skaper verket, jf. åndsverkloven § 1 første ledd. Dette gjelder også når verket skapes i arbeidsforhold.” Jeg skjønner ikke hvorfor dette skal endres. Den som skaper et åndsverk skal være den som eier rettighetene til det. Det være seg en tekst, et maleri, en skulptur, en illustrasjon, en komposisjon eller et hva som helst. Det er skal ikke være eventuelle arbeidsgivere og/eller oppdragsgivere som eier åndsverket med mindre det blir avtalt først.
Det er selvsagt alltid lurt å ha kontrakt med oppdragsgivere, men i de tilfeller det av en eller annen grunn ikke finnes, må ikke åndsverket automagisk overdras til oppdragsgiver, men forbli hos kunstner.
Hvis felefyrverkeriet Ola Kvernberg lager et bestillingsverk til Jazzfest, blir det jo helt riv ruskende galt at åndsverket ikke skal forbli Ola sitt i ettertid? Om Ola vil gi ut en vinyl med det bestillingsverket ti år etterpå blir det helt bak mål (for å bruke litt fotballsjargong i kunstsammenheng) at han skal betale penger til Jazzfest for å få lov til å gi ut sin egen musikk. Ikke det at jeg tror Ernst Wiggo Sandbakk trøbler det til for Ola altså, det var mer for å bruke lokale fininger i eksempelet.
Det nye leddet i paragraf 71 er en stor verkende majoneskvise på regjeringsnesen. Nå er ikke jeg noen hudspesialist, men jeg foreslår at den dynkes i en eller annen olje fra Body Shop og fjernes fra ansiktet/lovforslaget.
Som et eksempel på åndsverkbruk, bruker jeg illustrasjonen jeg lagde på oppdrag for Norsk Komponistforening til å illustrere denne artikkelen. Siden det er mitt åndsverk har jeg lov til det, da det ikke er overført til Komponistforeningen. Hadde paragraf 71 (andre ledd) vært gjeldende hadde jeg måttet betale penger for å bruke illustrasjonen. Kokko tanke, da det jo er jeg som har skapt den. (Jeg er selvsagt såpas ryddig av meg at jeg har informert Komponistforeningen om bruken.)