Kjære (sett inn navnet ditt her ____________, slik at det blir personlig på ordentlig).
Du er en oppegående og reflektert person. Du er, altså tenker du. Og omvendt.
Du yter, har meninger, spiser både søtt, salt og syrlig. Du har bopel og familie. Du har et liv.
Folk er glade i deg og du er glad i folk. Vel, utenom han du vet, men du jobber med saken for du er, som vi begge vet, ganske så trivelig av deg. Som trøndere flest.
Jeg trenger at du setter av litt tid til deg selv. Litt selvrealisering og refleksjon over din egenverdi. Men først litt om meg.
Jeg er i overkant stolt av refleksene mine. Jeg er kjapp. Jeg har tatt imot alt fra snublende barn til fallende julemiddager. Som en blanding av Jackie Chan og en husflue ser jeg ting nesten før de skjer, og reagerer deretter.
For cirka 20 år siden (hellige hamster så fort tiden går) skulle jeg kjøre opp og bli innehaver av sertifikatet. Lappen. Sertet. Nøkkelen til selvstendigheten.
Under min radiobilaktige oppkjøring kunne sensoren fortelle at jeg sto bare på grunn av at jeg reagerte kjappere enn han. Jeg fikk oss inn i de mest utenkelige trafikksituasjoner, men «knips» så var vi ute av dem igjen.
Både da jeg nesten frontkolliderte med en trailer i det motsatte kjørefeltet og da jeg så vidt kjørte på en kar midt i en fotgjengerovergang så «knips» var alle involverte uskadd og verden gikk videre til the sound of music eller noe.
Det at jeg var i de situasjonene er jeg ikke stolt av, men jeg kom meg ut av dem før noen skjønte at situasjonen var der. Jeg er altså en ninja. En skyggekriger.
Apropos skygger og slikt, nå har solen begynt å våkne senere på dagen. Den popper ikke opp på himmelen som en overivrig hane, nei, den drar seg opp i horisonten når det passer seg sånn. Gjerne etter å ha slumret et par tre ganger. Det betyr at det er mørkere ute, når vi ferdes til våre respektive jobber/skoler/barnehager.
Det at jeg er kjapp betyr ikke at du skal legge ditt framtidige deg fullt og helt i mine hender og mine reflekser. Nei. Tvert imot. Om jeg skal kunne bruke mine reflekser, må du bruke dine. Og da snakker jeg om både de kroppslige og de som du fester på kroppen for å bli synlig.
Du er sikkert flink til å tapetsere ungene dine med reflekser og formaninger om å være trygg i trafikken. Men du må huske å walke the walk, når du talker the talk.
«Det er ikke kult med refleks» fikk jeg høre da jeg konfronterte en venn med hvorfor hen ikke bruker refleks. Kult!? Om du ikke har nok ryggrad til å bære en refleks eller to, kan du like gjerne sitte hjemme, borte fra trafikken, og se gamle episoder av «HIMYM». Det e nemlig ikkje tøft å værra døøød!
Jeg har en hypotese. De bløte trafikantene som ikke bruker refleks, er de samme som også avstår fra hjelmbruk og som ikke klarer å vente på grønn mann.
Jeg har gjort hjemmerefleksene mine og dykket ned i litt tall for deg, sånn at du ikke bare skal ta mitt i vel gallete ord på hvor viktig det er med refleks.
Ifølge Trygg Trafikk har bilisten (I dette tilfellet meg, men også svært ofte deg vil jeg anta) 10 sekunder til å reagere hvis du bruker refleks, spankulerer du i høstmørke gater uten refleks, har sjåføren bare 2 sekunder til rådighet. To sekunder. Du rekker fanden tute meg ikke mye bremsing på to sekunder, samme hvor ninja du er. Jeg formelig hører lyden av Canada Goose mot panser. Grøss.