Denne teksten ble opprinnelig publisert i Adresseavisen 7. desember 2017
I hodet virvler det sjukt mange tanker om de minst 777 gjøremålene som skal rekkes før englene daler ned i sine respektive skjul. Handler skal gaves, hus hugges og juletre vaskes. Året skal rundes av både på jobb og i heimen og man skal unngå barnehage- og/eller «skolesjuttu» eller andre vandrende sjukdommer.
Selv om hodet egentlig er fullt, lærte jeg i går om sju alternative sorter til de sju sortene du egentlig må bake til jul. Sju pluss sju blir fjorten. Jeg sukker og jekker en 7-Up.
Det er noe eget med tallet sju. Mennesker har en hang til å bruke det i alle slags sammenhenger. Tallet er fylt med betydninger som helbredelse, okkulte mysterier, mirakler, tro, ro (ro til fiskeskjær), og Gud. Det er ikke måte på.
Sju dødelige synder. Sju sjøsjuke sjømenn seiler i sju lange og sju brede på minst sju verdenshav. Snehvits sju dverger synger diatoniske skalaer så adamseplene vibrerer sjukdom på karene. Petter Dass sine syv søstre teller sju farger i regnbuen. Lucky number seven. Sju dager i uka. Allah har sju himler mens Askeladden finner sju ting som målbinder sure prinsesser og halve kongeriker. Det er sju milliarder medmennesker på jorda med sine egne liv å favne om. Sju, sju, sju.
Tallet er med andre ord spesielt. Derfor tenkte jeg at jeg skulle ærlig knagge denne teksten med tilfeldige tanker som spretter rundt under lua, på nettopp dette tallet. Skriver jeg ned tankene blir det kanskje lettere å huske å kjøpe kortreist og nystappa julepølse.
1. «Det er tanken som teller». Jeg teller tellende tanker og mister tellinga. Tanker holder ikke alltid nemlig. Å sende en tanke ned til båtflyktningene er vel og bra, men det hjelper ikke dem i det hele tatt. Å tenke varmt om de som selger Sorgenfri hjelper din samvittighet mer enn det hjelper dem. Å tenke at den rasistiske vitsen til kollegaen din var teit, endrer ingenting. Jeg ønsker meg at flere skal gjøre tanker om til handling. Kjøp et Sorgenfri. Gå i demo. Si til kollegaen at rasistiske vitser er uakseptabelt. Gjør en forskjell.
2. Ildsjeler. Apropos gjøre en forskjell. Ildsjeler må klemmes så ofte som mulig. Det være seg om de heter Maria, Marit, Marianne, Torodd eller Jørgen hattemaker. Folk som gjør handlinger ut av både egne og andres tanker er verdt sin vekt i gullbrød!
3. High fives. Vi må unne hverandre å lykkes. Mange er flinke til å spre sin unning, men oftest blir det stille unning. La oss unne litt høyere. Gir du en high five til folk, får du en tilbake vet du. It takes two to high five, som det heter. Unning av vel gjennomført helgevask, er like viktig som unning av fredspris.
4. #Metoo. Det er så bra at det forferdelige som skjer ikke aksepteres lenger. At svin med svin på skogen får svi.
Folk som bruker maktposisjonen sin (det være seg imaginær makt eller reell) til å lire av seg slibrigheter og å kappe land der de måtte føle for det, fortjener å parkeres.
Ikke sånn rolig og kontrollert parkering med clutchen inne og blinklys. Nei, brå parkering. Håndbrekk, kvelning av motor og nøkkelen kastet ut ruten. Mer brå parkering i monitor.
5. Shop til you drop. Bruk de små butikkene som ligger strødd som små perler rundt om i byen vår. Handle på Bakklandet Blomster, Jacobsen & Svart, Livid, Sukker, Johnny Love, Crispin Glover Records og mange flere. Hopp bukk over kjedene og kjøp hos de små. Konsekvensen av å ikke gjøre det er så trist at jeg ikke tørr tenke tanken.
6. Deadline. Denne tankelista har jeg sortert på i over en uke. Klarte liksom aldri å krystallisere ut 7 tanker fra de 777. Heldigvis kom deadlinen så jeg heller kan stresse med juletrelystestinga.
7. Til syvende og sist: Pust med magen, senk skuldrene og legg bort stress. Nyt jula med de du er glad i. (Dette er like mye en oppfordring til meg som til deg.)
Bonussju: teksten her har 700 ord.