Skogsrop får svar
Etter at jeg la ut denne posten på Facebook så fikk jeg dungevis med gøyale og relevante forespørsler om å gjøre slikt. En av meldingene jeg fikk var fra Siri og gjengen i Strandveien på Svartlamon i Trondheim. Jeg, ba om å få tilsendt bilder av vegger og tak og etter en liten runde rundt det administrative bordet landet vi på en herlig enighet, og jeg heiv meg ut i det.
Utålmodighetskrem
Det tok ikke mange dagene fra praten til jeg sto nede på Østerlies for å plukke farger. De hadde desverre ikke inn de fargene jeg hadde tenkt på. En eller annen fjott hadde alt kjøpt opp det de hadde av de valørene (fjotten er meg. red. anm.). Det var egentlig sabla bra, for da ble jeg liksom tvunget til å leke med andre kombinasjoner. Så, kjære Albert og gjengen, selv om jeg svor og sutret så er jeg svært happy med at det faktisk var tomt den aktuelle dagen.
Paperplanes
Idéutvikling
Jeg hadde egentlig to andre idéer til hva jeg skulle gjøre med portrommet, men begge involverte å gjøre om postkassene til et belte på én fyr. Når jeg kom til Strandveien 25b og fikk se proposjoner på både vegger og postkasser og plassering og alskens, så skjønte jeg at jeg måtte legge om planene (hvis ikke hadde fyrene blitt utilsiktet vannskapt). Jeg sto derfor der i portrommet og pønsket og plottet og skjønte plutselig at postkassene selvsagt måtte spille en større rolle enn bare som et belte. Hva forbinder jeg med postkasser? Vel, regninger. Så, jeg valgte å lage en flokk lekne karer som lagde papirfly av alle regningene som kommer inn i portrommet (men, kjære kreditorer, jeg tar ikke på meg noe ansvar om regningene som blir sendt til den adressen ikke blir betalt altså).
Viktig å legge farge på hele flaten når man jobber, slik at man ikke dynger på i et hjørne av "papiret" og glemmer at det skal stå til resten.
Blåtoner i hud var nytt for meg, men sabla givende!
Forme kropp med striper
Det var spesielt gøy å se formen på kroppene bli til ved hjelp av stripene. Jeg har jo sett det før, men de kroppene har vært både stor, større og størst, så virkningen var ikke like in my face. Jeg var heldigvis lur nok til å huske hvor flink min kjære bror (og moromann på Instagram) bruker å leke med timelaps da jeg holdt på i spraytåka, så:
Noe av det gøyeste er å la figurene bryte skillet mellom tak og vegg. De gir blanke i regler de gutta der altså.
Sykt hvor mye personlighet det ligger i de tre strekene. Øye,øye og munn. Og, selvsagt så teller kroppsholdningen, men ja, jeg skjønner hva jeg mener.
Scruffy
Jeg har en scruffy stil på veggmaleriene mine. Egentlig på det meste jeg gjør. Jeg liker at det lever litt, at det ikke er for rent. Så når linjene mine blir for fine går jeg over og "skitner de til". Selv om det er aldri så tilfredsstillende å lage en jevn og tight outline i en move, så må jeg alltid slarke det til litt etterpå. Det vises ekstra godt når figurene mine blir så "små". Rart t det ligger så mye arbeid bak å gjøre noe skittent.
Happy flokk, foreløpig uten papirfly. Haha! Ser nå at det er kun han duden som bretter papirfly som har blitt så heldig å få skygge. Resten får nøye seg med sin egen flathet. Jaja. Artig læll.
Regningfly™ incomming.
Følte at det var helt på sin plass med en regningeknøvlende powerfist.
Post no bills
I just put baby in the corner... Håper ikke Swayze gir meg trøbbel.
Hint til forbipasserende
Jeg laget også et lite hint til alle de som ikke bor i akkurat den blokka der dette portrommet ligger. De av dere som tusler forbi Ramp i Strandveien og ser en stripete arm med papirfly i hånden kan stikke hodet inn i portrommet og nyte galskapen jeg har lagt igjen på veggene. Velbekomme.
Et lite hint på utsiden av bygget.
Ferdig portrom. Ikke lenger så hvitt og dødt.