29. februar. For en herlig dag. Bonusdagen. En dag ekstra å leke med. Et aldri så lite secret bonus level. Og jeg skulle få åpne separatutstilling. Love it!

Utstilling min het “Tematisk tittel”.

Og hadde følgende forklarende undertekst:

Med en så ullen utstillingstittel må du nesten ta deg tid til å lese underteksten (eller brødteksten, eller hva det heter). Tittelen er liksom ikke så umiddelbar. Den tar tid å forstå. Du skjønner ikka hva utstillingen handler om. I alle fall ikke sånn med en gang. Godt mulig du ikke skjønner det uansett, mendet er helt greit. Null stress. Det er nemlig ikke sikkert du gidder å lese alt en gang. Er du derimot en slik en som faktisk gidder, er det helt fabelaktig, men det er jo ikke sikkert du har tid. Det er synd. For tid er nok essensielt. Også i denne sammenhengen. Gidding og tid. To viktige ting å ha i bagasjen. Det er ikke alltid like lett å ta seg tid. Føles også litt kjipt. Å ta no liksom. Men, det å få noe derimot, det er fint det. Så det å få tid er bra. Få tid så man kan ha tid. Og har du tid, så kan du bruke den på hva du vil. Som foreksempel å lese denne teksten, danse, lete etter skrivefeil i denne teksten her, kle deg ut, spise gjærbakst eller(og gå på utstilling. Gjerne en utstilling jeg har laget. Foreksempel "Tematisk tittel". Det som er så fint, er at utstillingen "Tematisk tittel" åpner på Oppdal kulturhus 29. februar 2020. Bonusdagen 29. februar. Bonus! Du får tid. Glem 365, det er 366 som gjelder. Du har fått en hel dag ekstra! En 24-timers tidsmaskin. Det betyr at du, om ikke annet, kan bruke litt tid på å lese denne teksten. Konseptuelt ikke sant? Utstillingen begynte på en måte i det du startet å lese teksten. Teksten er en tidsreise i seg selv. Kall deg selv for Marty McFly om du vil. Nå er teksten snart slutt, men du har massetid igjen til å nyte bonusdagen. De ekstra timene du har fått er dine. Bare dine. Men du gjør lurt i å dele de med noen du er glad i. Lover. – Ståle”

Utstillingsåpningen med Oppdal Kunstlag på Oppdal kulturhus var veldig, veldig kos! Kake, blomster, trivsel og kos. Kos kos kos. Massevis av folk, enda flere smil og mange gode samtaler. Gerhardsen & fanget som alltid fine øyeblikk. Hun fanget stillheten før stormen, åpningsfjasinga mi og folkemengden. Som alltid hadde jeg laget utstillingskatalog. Den kan du bla i nå også om du vil. Jeg lanserte også de første 10 (av 40) jubileumstrykkene (som alle ble solgt på nullkommasvisj ❤️)

Før jeg legger ut alle de finfine bildene Gerhardsen & tok, må jeg også peise på med kjipheter. For, utstilling ble stengt etter kun halvparten av den planlagte perioden. Dette grunnet Lockdown av Kulturhuset som galleriet ligger i. Lockdown er logisk når Covid19 er ute på vift, men likefullt kjipt at flere gikk glipp av utstillinga IRL. Men helse før alt. Så støtter lukking av kulturhus, galleri og utstilling 100%.

Men ja, la oss heller se på trivselsbaserte bilder da dere:

Så. Kom folket.

Vel. Det var ca tusen bilder fra en fin åpning på Oppdal. Utrolig moro å se igjen. Good vibes!

Uka etter åpninga kom jeg tilbake for å male vegg i kulturhuset. Uken jeg var hjemme brukte jeg på å fylle år og å lansere en utsolgt “Usett VII”. Hurra!

Jeg hadde ikke med meg fotograf den andre gangen jeg kom til Oppdal. Men jeg hadde maling, maske og pågangsmot. Jeg malte en odiger vegg. Fylte den med førti personer som står i kø. En kulturkø. Køkultur. De skal oppleve kultur, eller levere kultur og står sammen i kø. Venter. I spenning og glede. Et ryddig samhold.

Jeg rakk akkurat å bli ferdig med veggern før huset ble stengt av (og ikke åpnet siden). Det ble det artikkel om.

Jeg legger ved litt mobilknips fra seansen, så håper jeg du tar turen innom kulturhuset og ser veggen når alt og alle er friske igjen.