Opprinnelig publisert i Adresseavisen.
Noen ganger er Facebook fylt med mer vær enn været selv klarer å stille opp med. Dette gjelder spesielt først i mai. Noen er i harnisk, andre i ekstase.
Deretter snur vi bordet og ekstase byttes ut med harnisk og omvendt. Mai har kommet både skjønn og mild, men også hvit og kald.
Været altså. Det er liksom det overskyggende temaet. Selvsagt er det mange andre ting på folks agenda; kunst, korps, teatersjefstillinger, nedlegging av kreative skoler, campusplanlegging, hvilket politisk parti musikere melder overgang til og fra, samt fotballresultater, byutvikling og heldigvis åndsverkloven.
Men tyngden i de sosiale kanalene ligger helt klart på været. Været. Været. Været. Bilder av været #Nowtrending.
Først var det vennene dine i Midt-Norge som var ute og hyttet med neven og forbannet snøværet. Også i mai da. Come on, liksom.
Værgudene har virkelig ikke skjønt noe som helst. Det skal være vår nå. Vi vil rydde i hagen og sette ut hageavfallet til innsamling. Da kan det ikke være frost i bakken.
Vet du hvor vanskelig det er å fjerne en rot når det er tele i bakken eller? Ikke det? Vel, gubben og gamla låg og drog for å si det sånn. Lumbago.
Nei, dette holder ikke. Makan. Jeg melder flytting til hvor som helst; «like», «sint-emoji».
Da vi trøndere hadde frest fra oss kom det (heldigvis) snøbilder fra Østlandet i bøttevis.De formelig dalte lett og fint ned på facebookruten min.
Disse bildene parerte vi lett med bilder av solskinn og utepils. Nå koser vi oss.
Maiværet. Vi bruker mye energi på det. Men, det er kanskje ikke så himla rart. 17. mai er jo alltid finest når heliumballongene svever til friheten opp mot skyfri himmel. Godt å kunne å se etter sine kjære i barnetoget, uten å ha et par paraplyer i øyet.
Med godværet kommer dessuten trampolinelatteren som danner en prøvende sniksymfoni sammen ivrig småfugl og grådige måker. Lett akkompagnert av en lav, men jevn dur av gressklippende roboter på annenhver hageflekk.
Naboer titter ut fra vinterdvalen og gatene fylles med folk igjen. Selvsagt higer vi etter godt vær. Det fører så mye fint med seg. Vi rydder vekk vinteren. Vi koster gatene, vasker bilene, beiser terrassene, pusser bunadsølvet og finjusterer sykkelparken.
Det er ikke bare hus, hjem og hage som stelles og fikses til 17. mai, å nei du, vi stusses, vaskes og gjøres klar vi også. Alt og alle skal være på sitt beste.
Vi skal feire grunnlovsdagen med vannkjemmet hår og hyppige hurra. Da bør det ikke snø. Da skal det ikke snø. Is er greit, men bare den som kommer med tilhørende pinne (eller kjeks) og kanskje bittelitt sjokolade.
17. mai er, for mange, den dagen i året du får spise så mye is du vil. Det liker jeg. Det er liksom det ypperste tegn på frihet. Ikke til forkleinelse til tidligere helter og heltedåder altså.
Det er bare noe fint med det at den største bekymringen i livet akkurat denne dagen er om du klarer å spise mer enn de 12 isene du trykte i deg i fjor på samme tid.
Vi har det godt her på berget. Så godt at vi bruker i overkant mye tid på å bekymre oss over at været skal være som vi har tenkt at det skal være. Så godt at vi kan spise så mye is vi vil på grunnlovsdagen vår. Så godt at vi faktisk hverken klarer eller rekker å spise så mye is vi vil. Vi må aldri glemme at vi er heldige som har det sånn. Bekymre oss for vær og is-inntak.
Nei, spis is med god samvittighet og husk det er is nok til alle. Også gjestene.
Det at du kan spise så mye du vil, betyr nemlig ikke at du ikke trenger å dele. Tvert imot. Alle skal få!
Jeg hørte en kar på Verdens Rikeste Land på NRK P3 si at han skulle holde seg inne på 17. mai for å slippe å se alle de andre flaggene enn det norske som vaiet i gledesrus.
Han radiofyren burde heller stikke ut og dele en is eller 12 med noen med et annet flagg. Når vi får gjester, har vi nemlig helt klart mer enn nok til dem også.Både nasjonaldag, vær og is.