Åpen prosess
Jeg har allerede skisset masse, tenkt og skrevet og virkelig jobbet. Men jeg har foreløpig valgt å forkaste alle idéer. Vel, de kuleste henger med enda en stund, men jeg tillater meg å jobbe i andre retninger bare for å teste. Jeg skal levere skisser og budsjett i august, så jeg har jo litt tid, men jeg kjenner jeg har behov for å lande idéen snarlig. Jeg har tenkt å legge ut om prosessen her på siden så jeg selv kan henge med i svingene mine og slik at skole, elever, kommune og Lade-beboere også kan holde følge (om de vil). Det er i overkant uvant og være så åpen i prosessen. Men jeg har valgt å gjøre det sånn. Dette er min måte å inkludere brukerne av kunsten i prosessen. Både brukere og andre er hjertlig velkommen til å kommentere i kommentarfeltet under her om det skulle være noe meninger ute å gå.
To dager input
Jeg ble et eneste stort jubelbrøl da jeg tidligere i år fikk en telefon fra Trondheim kommune. Et par måneder etter brølingen hadde gått over var det et to dager langt oppstartsmøte i forbindelse med kunst på nye Lade skole. Dagene var fylt til randen med masse spennende input. MASSE. Info fra arkitekt, landskapsarkitekt, gartner, prest, skoleelever, rektor, musikere, lokalkjente, kulturelle skolesekker, kunstkonsulenter og byantikvar ble blandtet nydelig sammen gjennom vandringer på Lade, i botaniske hager, kirker, skolegårder og parker. Det hele ble skylt ned med vafler, tapas, laksewraps, verdens største gulerotkake og bøttevis med kaffe.
Når alle møttes på Ringve museum for gjennomgang av det hele, skulle vi selvsagt presenentere oss i plenum. Kunstnere kom fra fjern og nær, både inn og utland, og presenterte seg og sitt virke. Jeg ble selvsagt mer og mer imponert over hva denne samlingen mennesker hadde laget opp igjennom. Alt fra Operaen i Bjørvika, til tunellkunst i Asia, svevende tyngdekraftbasert kunst og og og. Jeg løste min presentering av selvet på følgende måte:
Trygghetsveske
Nå har jeg jo smykket ut både det ene og det andre og herjet ganske mye både innenfor kunst, illustrasjon og design, men dette er det første offentlige kunstoppdraget. Ydmykheten og ærefrykten lå tjukt uten på min bleke vinterhud og jeg var helt klart litt smånervøs da jeg trasket de fire minuttene fra min bopel og til Ringve museum der vi skulle møtes. Heldigvis hadde jeg med meg en tote bag med et trykk fra en annen Lade-kunstner og hans danske partner in crime, nemlig Ingar Dragset (Elmgreen&Dragset). Jeg er superfan av Ingars arbeid, så det hjalp å ha med seg denne tote baggen (samme hvor barnslig det høres ut).
Det er dessuten ekstra moro at en av arkitektene bak nye Lade skole er Lars Bølviken. Lars er Ladegutt og vi to går waaaay back, men det er en annen historie (som inkluderer platespillere og raptekster).
Signalbygg og lokalkunnskap
Det var som nevnt sabla gøy å få oppleve nabolaget sitt med guide. Og gøy å høre historien til signalbygg og kirke. Presten på Lade er jo sagnomsust for å være fabelaktig (funfact, han og jeg har vært med i en musikkvideo sammen. Der begge rappet!), og han gjorde absolutt ikke skam på sitt rykte. Masse god historie om kunsten i kirka. Til og med hundrevis av år gammel graffiti. Det likte jeg.
Om igjen?
Etter å ha sett og hørt mye fint om signalbyggene på Lade gikk turen til skoletomten. Det jeg synes er kulest med den nye skolen er hvordan arkitekt og landskapsarkitekt har klart å implementerer og utnytte Grønnlia på en helt fabelaktig måte. Det er så clever å fint at jeg vurderer å gå om sjuende klasse bare for å ta del i det fine. Elevene på skolen kan glede seg til 2018.
Vi fikk dessuten omvisning av tidenes triveligste og kunnskapsrike gartner på Ringve botaniske hage. Hans kunnskap smittet så mye at jeg nesten fikk grønne fingre.
Inspirerende elever legger lista
Elevene på Lade skole hadde virkelig lagt seg i selene for å vise oss hva de ønsket at vi skulle lage for dem. De danset, skreiv haiku, trommet, tegnet og gav masse av seg selv. De inspirerte meg noe veldig. Jeg hadde en liten stand i dramasalen på skolen der ungene kunne komme å bidra med ord og tanker. Det formelig kokte rundt meg og barna bidro med masse gode og herlig kokko innspill.
Det beste med disse to dagene var allsidigheten. Vi fikk liksom drikke kunnskap rett fra alle kildene. Jeg gleder meg til å jobbe mer med dette prosjektet. Lista ligger skyhøyt og jeg skal hoppe over. Noe innmari. Lover.
Beklager rotete og lang blogg, men sånn ble det denne gangen. Du tåler det.