Her om dagen fikk jeg denne meldingen på Facebook-chatten:
"Hei! Jeg og en gjeng andre er i ferd med å etablere en gratisbutikk for flyktninger. Vi har tatt over lokalet, som ligger på Ila, og har begynt å planlegge innredning. I tillegg til klær og utstyr, skal vi ha en sittegruppe og en lekekrok for barn. I den forbindelse lurer vi på om du kunne tenke deg å hjelpe oss med utsmykning av en vegg."

Selvsagt ville jeg det. Jeg måtte bare finne tid først, og tid fant jeg i dag. Så i dag har jeg formgitt én fyr fordelt på fire vegger.

Idéen
Tanken med å lage èn fyr (som med første øyekast ser ut som tre ulike fyrer) på fire vegger er todelt. Jeg hadde lyst til å bruke så mye av lokalet som mulig, slik at det fikk en helhet, og jeg hadde lyst til at veggmaleriet skulle forandre seg ut i fra hvor du var i butikken. Butikken, som heter Te&Tøy, hadde et fint men veldig sjelløst lokale.

Lokalet må jo være stappfullt med sjel, for som en av grunnleggerne sier på Facebook: "Vi skal drive gratisbutikken Te&Tøy med tilhørende lager, som skal ha fokus på inkludering og integrering. Butikklokalene vil også ha en kaffekrok hvor vi byr på te, kaffe og imøtekommenhet. Målgruppen for butikken og lageret vil være asylsøkere, flyktninger og vanskeligstilte familier. Vi har vært så heldige at vi har fått låne butikklokaler av Coop i Ilsvika og lagerlokale av Trondheim Kommune på Gamle Breidablikk Skole.
Ved å åpne en gratisbutikk, vil vi gjøre arbeidet veldig mye enklere for de som vil gi, de som skal dele ut og ikke minst de som skal motta. Det er en stor forskjell på å selv kunne plukke ut klær man trenger selv, og prøve om det passer, i forhold til å få utlevert en pose med ting som er plukket ut av andre. Vi ønsker å styrke menneskers følelse av medbestemmelse, i en situasjon som for mange flyktninger preges av stor usikkerhet og liten mulighet til å kunne påvirke sin egen hverdag."

Liker å skisse med Posca-tusjer når jeg skal lage store vegger. Da tvinges jeg til å drite i detaljer.

Prosessen
Jeg satt i lokalet og bare så, følte, kjente, prøvde å se for meg og skisse fram litt ulike løsninger. Etter en stund skjønte jeg at jeg ikke bare skulle bruke flere vegger til veggkunsten, men det var viktig å få til en historie, samt at uttrykket skulle se ulikt ut avhengig av om du gikk forbi ute på gaten, eller om du sto på ulike plasser inne i lokalet.

Tunga rett i munnen når en mann skal fordels på fire flater.

Samme mann, men samtidig ikke samme mann.

Litt gøy at de to ulike har litt ulik personlighet, spesielt når de er den samme mannen..

Løsningen
Jeg landet på at når du kommer inn ser du en stor fyr som hvisker noe i øret på en kar du ikke ser hvem er. Hviskefyren er i mitt hode en smule sjenert, men høflig.

Du kommer altså inn i lokalet og lurer på hva denne mannen hvisker til den andre. Du går videre innover i lokalet, hilser på betjeningen, titter på klær og blir litt mer husvarm. Jo mer husvarm bu blir, jo mer husvarm blir mannen på veggen. Halvveis inn i lokalet får den andre mannen ansikt, og du ser at han utfører et aldri så lite "hei" med armen etter ordre fra hviske-mannen. Du er med andre ord ønsket velkommen.

Hviskingen blir imøtekommende kroppspråk.

Går du helt til hjørnet innerst i lokalet, har du på en måte vært i hele hjemmet til mannen på veggen. Derfor er han nå blitt så fortrolig med ditt besøk at han viser seg fra sin sanne side. Ingen beskjedenhet igjen, kun trivsel og imøtekommende tegnspråk. Dere er blitt venner.

Man får forresten herlig beinbyggning om man taes bilde av med panorama-funksjonen på mobilen.

Som en bonus når du går derfra er det en litt tynnere variant som sier sitt "på gjennsyn hei".

Takk
Jeg synes hele opplegget ble riktig så finfint, og anbefaler alle en tur til Ila for å besøke Te&Tøy. Det er noe ekstra gøy med å prøve ut veggkunsten i førsteperson. Avsluttningsvis vil jeg Takke Maria Lund og hennes flokk for at de tok kontakt og ga meg muligheten til å bidra til å gjøre hverdagen til flyktninger i Trondheim og omegn bittelitt gøyere.

Om du legger igjen en kommentar nederst i saken her, der du forteller meg hva du synes, blir jeg forresten glad.