Lang post, men verdt det. Lover..
Okei. Det skjer mye moro for tiden. Mye. Jeg herjer og leker på de flatene jeg kommer over. Alt fra artikkelskriving for Adresseavisen (for eksempel), veggmaleri for Pirbadet, bokskriving, gruppeutstilling, animasjonsfilm for Helse Midt-Norge, Livetegning av TV-sendinger, illustrasjoner for Redd Barna, kunstworkshop for UKM, illustrasjon for Det Norske Teatret og jobbing opp i mot separatutstilling på Røros i sommer. Samt flere ting jeg ikke kan snakke om enda. Det koker. Veldig. Masse.
Midt oppi denne kokingen tikker det inn en melding på Facebook:
Hva gir du meg?? Høvdingen av musikknorge vil prate med meg. Meg! Noen dager senere fikk jeg besøk i atelieret. Jeg ble selvsagt litt starstruck når en av Norges fremste musikere/tekstforfattere/kunstnere trer nyskjerrig inn i lokalene mine, men som alle andre jeg ser opp til var Åge nedpå, interessert og trivelig. De flinke er som oftest det. Det var en veldig hyggelig seanse. Vi pratet om alt fra Trondheim til utsikten fra der jeg jobber (jeg ser studioet hans fra atelieret mitt, og han atelieret mitt fra studioet sitt) og veggen jeg lagde på bakklandet i fjor. Men mest om kunst, og da spesielt Åge og Blekens nydelige samarbeid rundt Snøharpan.
Uansett. Det Åge ønsket var at jeg skulle lage noe visuelt på turnetraileren hans. Han skal på turne i sommer og ønsket en trailer som var kul/fin/tøff/Stålete osv. Jeg fikk helt frie tøyler. Traileren er 11 meter lang og 2,40 høy. Om jeg ville male direkte på den eller whatever, det var helt og holdent opp til meg.
Jeg tenkte at trailerdekor er gøy men midlertidig. Jeg ønsket å lage noe varig. Noe Åge kunne ha forever. for ever, ever. forever ever. Ja. Du skjønner. Så, det jeg foreslo var å lage et maleri på 4 x 1 meter som vi kunne avfotografere hos en superproff fotograf, og sende det til trykk hos bildekorfolka. Holder liksom ikke med mobilkamera og fænsi filter da altså.
Det synes Åge var lurt. Så, jeg stakk innom Albert for å kjøpe store linlerret jeg kunne sette farge på.
Tanken min var å bruke Åges egne sanger, melodier og tekster til å bygge opp bildet. Jeg fikk settlista (hvilke låter han og Sambandet skulle spille på turneen) og brukte den som utgangspunkt i verket mitt.
På det overstående tidspunktet i motivskapingen får jeg alltid noia. Jeg hater det og tenker at jeg kommer til å dø. Men jeg har lært meg å stå i det. Ikke bli lurt av de indre (eller ytre) stemmer som mener det jeg lager er søppel. Tvilen kommer aldri tiltalte til gode når det gjelder prosessen i å lage et bilde. Nei, her er jeg beinhard og tro mot egne idéer.
Og godt er det, for jo mer jeg knar deigen jo bedre blir den. Dårlig selvtillit vaskes bort, og tryggheten trer inn. Da er det godt å male. Jeg har malt dag og natt og ca hver ledige time jeg har funnet. Blitt skikkelig kompis med bildet. Det er alltid det beste. Når jeg selv blir så glad i bildene jeg maler at det gjør vondt å gi de fra seg.
Hele veien mailet jeg prosessen til Åge, slik at han hang med i svingene. Det var like ulidelig spennende å vente på svar etter å ha sendt mail med hvor jeg lå i løypa. Men, det var like fabelaktig å se tilbakemeldingene hver gang. Det var som bensin på bålet. Da bildet var ferdig var også galleristen min Sissel, fra Galleri SG, på besøk for å hente andre bilder som skulle henge på Scandic Nidelven. Hun syntes også godt om verket og det var ekstra-bonus-digg. En faglig tommel opp liksom.
Da bildet hadde fått tørke ferdig stakk jeg til den alltid leende Jarle for å få lyssatt og avfotografert det på best mulig måte. For selv om verket jo er fire hele meter bredt skulle det jo bli over dobbelt så stort på traileren.
Åge hadde en overraskelse til meg da han kom i atelieret for å se verket med sine egne øyne her om dagen. Han digga maleriet så mye at han ikke bare skal plastre det på traileren sin, å nei du, han lager hele sceneteppet (backdropen) med deler av maleriet. Det blir så fint det. 6 x 12 meter. Jeg må jo ta turen til konserten han skal ha med TSO i sommer for å se det hele live.
Verket heter "Veien" og maleriet (originalen) er Åge sitt. Men, vi tenkte at det hadde jo vært litt kult at flere enn Åge kunne henge deler av veien på veggen sin. Derfor har jeg laget grafikk i et begrenset opplag. Jeg har laget 2 ulike 5 fargers silketrykk du kan kjøpe og henge på din egen vegg. Disse trykkene får du kjøpt gjennom nettbutikken min, samt på Galleri SG, Galleri Krane, Galleri Fineart og Kunst & Kaos. Det finnes kun 100 trykk av hver og her er det snakk om førstekvinne/mann/hund til mølla.
Jeg tenkte å ta dere med på grafikkprosessen. Det er en omstendig prosess. Jeg har valgt å lage "Veien" i en silketrykkvariant.
Åges original er bygget opp av to ulike lerret, derfor har jeg laget trykkvarianten på samme måte. To ulike silketrykk som til sammen utgjør hele motivet. Trykkene heter "Veien II" og "Veien III". Trykkene lagde jeg ved å skille ut svartfargen fra maleriet og deretter male de fire andre fargene for hånd.
Når alle fargene var malt på hver sitt transparente ark var det klart for å gjennomlyse arkene og overføre motivet på silkeduker.
Brukte mye tid og energi på å blande rett farge. fem ulike fargetoner som skulle stå godt til hverandre. I tillegg dannes nye fargetoner ut i fra hvortransparent fargene er og hvilken rekkefølge de legges på det syrefrie bomullspapiret.
Vil du kjøpe et eller to trykk? Vel, her kan du kjøpe "Veien II" og her finner du "Veien III".
Jeg hadde satt utrolig stor pris på å høre hva du synes om bildene. Både maleriet og silketrykkene. Ooooog om du liker å følge med på hva jeg herjer med, samt har lyst på gode tilbud, og tips om alt fra utstillinger til hvilken musikk jeg synes du bør høre på så meld deg opp på NYHETSBREVET MITT. <3
High five, Ståle!