Pirbadet ringte meg her om måneden og lurte på om jeg kunne male en 13 meter lang vegg de har satt opp i forbindelse med utbyggingen av Trondheims fuktigste storstue. Jeg sa som sant var, at det ville jeg helt klart gjøre. Jeg stakk en tur til svømmehallen for å se på veggen og pønske ut motiv.
Idéskissen.
Jeg drodlet mine tanker ned på et ark som jeg bar på innerlommen i en uke, slik at jeg kunne plukke fram skissen når som helst for å kjæle med den. (Ja jeg veit at det høres rart ut, men deal with it.)
Da dagen for å lage selve veggen var kommet, startet jeg ballet med å kritte opp motivet med pastellkritt. Det var innmari digg, for da fikk jeg laget motivet slik jeg ville ha det. Kunne prøve og feile i stort format. Godt. Jeg er vant til å hive meg rett på sprayingen, men siden klimaet i en svømmehall er heller fuktig valgte jeg bort spray helt og holdent denne gangen. Kun maling og bengalakk.
Oppkritting fanget på film av Pirbadet sjølv.
Da oppkrittinga var ferdig malte jeg kvadratmeter for kvadratmeter, mens svetten fosset. Det er så innmari varmt inne i en svømmehall altså. I alle fall når den er stappfull med folk. Jeg drakk nesten like mye vann som jeg brukte maling, sånn for å holde tritt med nisvettinga.
En forbipasserende kid stilte velvillig som fotograf.
Det som er gøy med å male vegger mens det er haugevis av folk rundt er å se hvor glade veggmalingen gjør de. Selv før det er ferdig. Gamle som unge kom entusiastisk bort og viste interesse for det hele. Moro! Ungene lurer som regel på om jeg har malt alt selv, og om jeg har fått lov. De som er voksne er mer imponert over hvor kjapt jeg maler. Hehe. Jeg kan fortelle at jeg har malt hele veggen selv, jeg fikk lov og det tok meg 1,5 dag. :)
Den største fargeflaten er dekket. Bare resten igjen.
Jeg liker å lage veggmalerier som lager smil i ansiktene til de som ser veggene. Det er mer enn nok dritt i verden og i mediebildet, ingen tar skade av å få servert litt visuell kjærlighet i naiv strek. Det blir dessuten ekstra virkningsfullt når motivet er 30 kvm stort. Motivet jeg malte i Pirbadet heter "Dypfølt" og handler like mye om å tro på kjærligheten, som å jakte på det du higer aller mest etter, eller om å sette seg mål og nå de uansett hvor vanskelige forhold du opererer i. Vær ekte. Vær ærlig. Ikke gi opp, selv om du nesten går tom for pust. Da treffer du blinken i all plutselighet.
Enn det. Så mye tanker bak en naiv svømmedame. :)
Alltid lurt å se ting fra avstand innimellom.
Huden begynner å poppe opp fra "lerretet".
Jeg digger forresten å ta mange bilder underveis. Gøy å se prosessen. Se stegene. Huske hvordan det var.
Et herlig kaos. Men jeg har orden altså. Lover.
Slik så det ut etter dag en var over.
Etter x antall timer i varmen var det på tide å hente i barnehagen. Så da fikk veggen hvile til neste økt dagen etter.
Dag-to-mannen.
Outline får det hele til å poppe enda mer.
Svømmerinnen (heter det det?) i sitt rette miljø
Detalj 1.
Detalj 2.
Litt mindre stæsj i forgrunnen. :)
Veggen står der den står midlertidig og skal fjernes når den nye delen av svømmehallen er ferdig. Det går dog rykter om at den kommer til å få et nytt hjem til framtidige badegjesters glede. Det synes jeg er kult!
🤡
Jeg ble veldig happy med veggen, og synes det var moro å jobbe med "bare" maling og ikke spray for en gangs skyld. Hva synes du om det hele?