Bussinnfall
For under to uker siden sitter jeg på bussen og ser ut ruta. Lar tankene fare. Blikket mitt havner etterhvert på Lade skole. Skolen skal rives og bydelen skal få en splitter ny skole i 2018. Jeg er så heldig at jeg skal få lov til å være en av kunstnerne som utsmykker skolen med kunst. Du kan lese mer om hvordan jeg reagerte på å få tildelt den oppgaven fra Trondheim kommune her, dette innlegget handler om noe annet nemlig. Dette innlegget handler om å stole på egne idéer og visjoner, og hvordan å ikke forkaste et innfall. Jeg satt der på buss nummer tre og så den stengte skolen og plutselig slo det meg: Har noen noen gang laget avskjedskunst på et bygg som skal rives? Hadde det ikke vært innmari gøy å malt en figur eller to som tok farvel med skolen og dens elever igjennom 60 år? De to spørsmålene satte seg fast under lua mi, og vokste seg større og større.

Ikke la gode idéer dø ut i skuffen
Før bussen hadde nådd mitt stoppested hadde jeg hoppet i det og sendt innfallet videre til skolens rektor, Bente Moholt. Det værste som kunne skje var jo at hun sa nei, men hun ga gass og meldte kommunen som igjen involverte entreprenørselskapet som formelt hadde tatt over byggmassen. Jeg ble satt i kontakt med den triveligste mannen jeg har møtt på lenge og vips snapp snute: Jeg skulle lage rivningsvennlig kunst for beboerne på Ladehalvøya. Eller, egentlig til alle som hadde gått på skolen i de siste seksti årene. Enn det! Det som kunne virke som et kokko innfall av en dagdrøm ble realitet ved hjelp av en sjukt kul rektor, en super kommuneperson og en herlig entreprenør. Jeg digger når folk blir med på leken.

Effektiv tålmodighetsprøve
Jeg heiv meg rundt, stakk ned på Østerlies og handlet spraybokser, dro videre til Obs bygg for å handle utendørsmaling og ruller. Østerliesgjengen hevet ikke på et øyenbryn en gang når jeg kom for å handle, de er vant til mine spillopper, men malingskvinnen i skranken på Obs hadde et lettere sjokkert ansikt da jeg fortalte jeg skulle male utendørs. Hun måtte på lageret for å finne maling. Det er nemlig ikke sesong for slikt nå. Men, hun geleidet meg fjongt igjennom det hele og jeg handlet i bøtter og spann. Så måtte jeg sitte å vente på oppholdsvær. Sol sommer og snø, vi e i Trondheim sjø.

Kunsten å ta avskjed
I dag klokken halv ni var jeg i gang. Min kjære onkel kom med industri-stigen sin slik at jeg kom meg opp i veggen. Det har vært en supertrivelig dag. Folk kom med kaffe til meg, slekt og venner kom innom for å si hallo, fremmede syklet fnisende forbi og ropte "derre skulla du ha gjort før" og jeg fikk bistand når jeg trengte at folk holdt stigen da jeg sto 7-8 meter opp i veggen og malte. Heldigvis kunne min fotosøster ta turen innom for å dokumentere meg herje, så nedenfor ser du et utplukk fra fotograf Amanda Gerhardsen dokumentering av prosessen.

Verdens tørsteste vegg slukte maling. Masse maling!

To odigre figurer med samme bekledning gjorde at jeg måtte male begge samtidig.

Det var utfordrende å finne ut av størrelsesforhold. Jeg er vant til å tegne i skisseboka jeg, ikke 7,5 meter høye illustrasjoner.

Viktig å få ting på avstand for å se hvordan proposjoner og slikt blir.

Jeg er 190 cm høy... Det er ikke han duden på veggen.

Heldigvis var jeg på den lille stigen den ene gangen jeg holdt på å falle ned.

Blomsterbuketten består av ordene "Takk" og "Lade" og et og annet hjerte og litt småsnacks. (En liten "Love" også faktisk)

Du finner fort ut om du har høydeskrekk når du maler fasader.

Idéskissene. Ca 7,5 cm høye. (Han tredje duden fikk ikke være med)

Ble egentlig ganske happy med uttrykket kompisen fikk. (Legg også merke til bladene som faller fra buketten.

Ringer kona (HMS-ansvarlig) for å si at jeg er trygt nede fra stigen.

Som en ekstra karamell har jeg gjort det mulig å leke "Hvor er Willy" fra Kjerringberget i Korsvika.

Sosial minieksplosjon
Jeg postet bildet på Instagram og Facebook når jeg var ferdig. I skrivende stund har jeg nådd over 22000 folk med motivet, og det tikker stadig inn pushmeldinger. Jeg må si jeg er litt satt ut. Hundrevis med interaksjoner og goodvibes. Tusen takk for alle gode ord. Om du legger bilde av veggen ut på dine sosiale flater så gjerne tagg det med @Kreativoli og/eller #Gerhardsenpåveggen

OPPDATERING:
Hellige Hamster! Både NRK og Adresseavisen har skrevet saker om kunstverket. Supergøy!

OPPDATERING 2:
Woh! Nå har jeg jaggu slått av en prat med NRK p3 om veggen og kunsten og det å falle ned fra stiger. Lytt om du vil.

Kommenter gjerne under her hva du synes om det hele. Og spre det glade budkskap. For snart rives veggen. Og da erre historie. :)