For ca et år siden ble jeg kontaktet av Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim. De ønsket at jeg skulle utsmykke deres lokaler. Etter diverse administrative saker og flytting av lokaler har jeg nå endelig fargelagt hverdagen til de ansatte og de som kommer innom for å ta urinprøver.

Prøvetakingenheten (som er underlagt Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital) er nemlig der du må dra for å ta urinprøver. Prøvetakingen er tilrettelagt for at urinprøver kan avgis under tilsyn. Folk skal altså se på mens du later vannet. Prøvetakingen er for personer i situasjoner hvor de må bevise rusfrihet. Klientene er både rusmisbrukere og andre som må avlegge prøver for og f. eks få igjen førerkort eller før oppstart av ADHD-medisin og og og.

Det betyr at det kan være ganske trykket stemning der, ser jeg for meg. Ta urinprøver under tilsyn med kølappsystem og stigmatisering fra seg selv og andre. I utgangspunktet er det jo bare å tisse i en kopp, men ja, jeg ser for meg at det er et visst press.

Derfor ville jeg lage en vegg som lagde smilehull og senket skuldre. Jeg tok tak i det at klientene faktisk urinerer i brune plastkopper, som jeg forbinder mer med kaffe på foreldremøter på skolen, og lagde veggen “Kaffe?”.

Kaffe er jo det første vi byr gjester på. Det er en inkluderende måte å bryte isen. På veggen ser du dog at personen som blir tilbudt kaffe høflig takker nei, da han jo har en overfylt kopp med, vel, tiss i hånden.

I tillegg til denne gule veggen har jeg laget små små illustrasjoner på prøvetakningstoalettene:

Lyden av rennende vann hjelper ofte på når man skal tisse.

Toalettene hadde fiffige knagger som så ut som stoler. De måtte jeg jo bruke.

Jeg hadde en megakos dag på ST. Olavs, håper virkelig at veggene hjelper på stemning og humør i tiden framover.