Jeg liker å hele tiden utvikle både meg og kunsten min. Stagnering er uaktuelt. Derfor bruker jeg å øve. Prøve, leke og lake ting uten mål og mening. Teste nye måter å male på. Finne ut hva som skjer når jeg holder penselen på en annen måte enn hva jeg normalt gjør. Hva skjer når jeg maler på tørket spray vs. nylig påført spray? Hvordan påvirker baderomsmaling akrylmaling? Og hundretusen andre spørsmål.
Hele tiden teste. Noe blir med videre, andre ting blir forkastet. Uansett kommer jeg styrket ut av prøvingen. Det er megaubehagelig og veldig gøy å jobbe i det ukjente. Den siste uken har jeg vært i det ukjente.
Jeg hadde akkurat sendt avgårde bilder til Oslo og Bergen for mine utstillinger, og hadde en lomme med tid som kunne brukes til eksperimentering. Jeg satt i skinnsofaen på atelieret og leste en bok om Munch da jeg fant ut at jeg egentlig aldri har malt et selvportrett. Da tenkte jeg at det var på høy tid. (Ja, jeg har tegnet meg selv en god del ganger. Men aldri malt.)
Jeg hadde også akkurat lest en avisartikkel om at Håkon Bleken malte seg selv hos frisøren. Så da tenkte jeg at jeg skulle male den gangen Bleken og jeg tok en selfie på hans utstilling på Gråmølna. En selfie er jo strengt tatt et selvportrett.
Derfor gikk jeg i kast med kull, sprayboks og akrylmaling, og jobbet fram ansikt på en måte jeg aldri har gjort før. Det var veldig gøy å se dybden og likheten bygge seg sakte men sikkert fram på lerretet.
Nedenfor ser du prosessen steg for steg:
Det var et veldig moro maleri å male. Uvant som pokker, men veldig moro. Jeg er usikker på om jeg kommer til å male noe i denne retningen flere ganger, men jeg koste meg mens jeg gjorde det.
Jeg har ikke kommet opp med noen tittel til bildet, så om du har en idé gjerne kom med forslag.