I fem år har jeg nå tegnet #Matpakketegninger. Først tegnet jeg disse lunsjtegningene til min datter, så etter at jeg også fikk en sønn, illustrerte jeg lunsjene til begge to. Jeg har i skrivende stund tegnet 1200 tegninger. Dogmen min er at jeg må tegne de på morgenen. Midt i kaoset. Da minst en i familien er morgengretten (som regel meg), en er treg og en annen kanskje for kjapp. Akkurat slik som morgner skal være. Kaos og kos og mat og søl og klær og tannpuss og ja, du vet. Midt oppi det der, tegner jeg #matpakketegninger.

Det begynte med at min venn Magne sendte meg en link til noen i utlandet hadde tegnet på en papirpose som barnet hadde med seg på skolen. Magne mente dette var noe jeg burde klare bedre. Så, dagen etter startet jeg det hele med å tegne den første av det som skulle bli himla mange #matpakketegninger.

Om dette ikke er den første tegningen, så er det i alle fall en av de første.

Jeg tegnet og sendte med, min da fire år gamle datter, tegningene i barnehagelunsjen. Jeg tok også bilde av kreasjonen for å vise Magne at jeg hadde tatt utfordringen. I tillegg tenkte jeg at det var lurt å prøve å samle opp tegningene i et kartotek på internett og valgte å lage emneknaggen #matpakketegninger.

Jeg tegnet og tegnet og tegnet og tegnet. Det skapte glede. Ikke bare for datteren min og meg, men for de som jobbet i barnehagen, de som gikk i barnehagen sammen datteren min og for de som valgte å følge emneknaggen på Instagram.

De ti minuttene med morgentegning gjorde noe med måten jeg ser verden på. Jeg tvinger hjernen min til å kickstarte med litt kreativitet. Noen ganger går det lett, andre ganger er det tungt som pokker. Men jeg gjør det. Noen ganger bestiller ungene hva de vil jeg skal tegne. Andre ganger vil de ha overraskelser.

Enkelte ganger tegner de også selv. Og det har hendt at de tegner matpakker til meg. Det er en utrolig fin måte å starte dagen på. En samlende måte.

Ungene har blitt godt vant, og setter høye krav. Etter å ha fått #matpakketegninger i ett eller to år lurte datteren min på om jeg ikke ble noe flinkere til å tegne snart... Hahahaha. Og min kone (stakkar), som ikke lever av å tegne, har måttet tegne matpakker til ungene når jeg har vært på reise. Noe jeg synes hun har klart med glans. Irriterende nok. Men sønnen min har ikke vært like fornøyd alltid. Men, det synes jeg er så fint. At hele familien liksom er samlet rundt tegningene.

Etterhvert fikk flere og flere opp øynene for disse hverdagstegningene. Både folk i gata og media. Folk begynte å tegne #matpakketegninger, mødre og fedre rundt om i landet tegnet både seint og tidlig, tegningene begynte å bli tema i lunsjen på skole og barnehage. Så barna fikk noen annet enn pensum å prate om i plenum. Plutselig kunne klassen til datteren min diskutere hva skyer smaker, eller om man kan høre farger. Ungene i barnehagen til minstemann venter spent på hva som skjuler seg i matpakken og bryter ut i latter når det er en gutt med snabelnese. For går det egentlig an å ha enn snabel til nese?

Matpakketegningene har vært rundt i alle slags medier. Barna og jeg har fått blitt med.

Kreativiteten, undringen og skapergleden smitter. Bredt. Pandemi. Det er så veldig veldig fint. Engasjementet på internett har også vært til å ta å føle på. Folk lurer på hvilke tusjer jeg bruker når jeg tegner. De lurer på om jeg tegner på morgenen eller kvelden før. De lurer på om jeg er kokko i hodet og folk har higet etter å få kjøpt #matpakketegninger i butikken. I så stor grad at jeg faktisk tok de på ordet.

Making lunch for my son #matpakketegninger

A post shared by Ståle Gerhardsen (@kreativoli) on Jan 10, 2018 at 10:05pm PST

For tre år siden valgte jeg å løfte vår lille kjøkkenbenk opp og ut enda mer. Jeg var i kontakt med produsenter av matpapir og jobbet tett med de i to-tre år for å få produsert opp #Matpakketegninger, slik at de kan komme seg ut i butikkhyllene. Men det er pokkertute meg ikke bare bare. Jeg har mye energi og bruker den så fornuftig jeg kan. Men når det kommer til så store ting som dette så kan jeg ikke gjøre alt selv. Jeg er avhengig av gode lekekamerater. Produsenten var ikke så god til å leke som jeg hadde trodd. Vi kom så langt at jeg laget et konsept, skisset ut et pakningsdesign som skulle skille seg ut i butikkhyllene og jeg jobbet ut masse andre saker.

Konseptet heter "Ha en fin dag". Ganske enkelt fordi det er akkurat det vi ønsker hverandre når vi går til våre respektive arbeidsplasser/barnehager/skoler. Og fordi det er det #matpakketegninger gjør med deg, du får en finere dag av dem.

Skisse til pakningsdesignet. Jeg har sensurert butikkjedelogoen, for jeg vil ikke oute noen.

Denne esken hadde jo poppet greit ut av hyllen blant de eksisterende produktene.

I tillegg fant produsenten og jeg en fabrikk som kunne gjøre dette uten at trykksverten forgiftet leverposteien om den skulle være så uheldig å smitte over. Jeg lagde en presentasjon og vi gjorde kalkyler på hva det hele kom til å koste i butikk. Så stoppet det.

Dette er nå over et år siden. Jeg har mistet litt motet og tenker at kanskje dette prosjektet faktisk ikke er gjennomførbart. Jeg har det jo med å pløye gjennom prosjektene jeg vil ha igjennom uanset hvor mye tæle det er i åkeren, men dette prosjektet er så kostbart, så stort og så omfattende at jeg ikke klarer det alene. Jeg trenger noen med store nok muskler til å ta eierskap i det hele, før jeg får det ut i hyllene. Og sånn som det ser ut nå, er dette veldig lite sannsynlig.

Men det at jeg blogger om det nå, er liksom et siste krampeforsøk på å nå ut til noen som kanskje kan plukke opp prosjektet og få det ut i butikk sammen meg. Grunnen til at jeg viser det fram nå er at jeg la ut noen bilder av #matpakketegninger på Facebook i går og sto opp til sånne kommentarer:

Jeg har så innmari lyst å få dette produktet ut i markedet. Jeg vet det er mange som hadde villet brukt det. Og jeg er sikker på at vi kunne ha skapt mer undring, trivsel og glede i hverdagene rundt lunsjbordene der ute.

Jeg fortsetter å tegne til ungene mine uansett. Til de ber meg stoppe, og litt til... ;) Om du tilfeldigvis eier en matvarekjede eller en fabrikk eller har en lommebok som tåler å satse mens jeg sitter på skuldrene dine så ta kontakt. Eier du ikke stor lommebok eller en matvarekjede så gjerne del saken her med noen som gjør det. Har du kommet til å kjøpt produktet så legg igjen en kommentar i kommentarfeltet. Kanskje en vakker dag, så popper "Ha en fin dag" opp i en butikkhylle nær deg.