Skissene mine ble veldig godt mottatt. De digge konseptet og idéen min veldig. Men. Ja, det kom dessverre en men. Eller, sånn sett i etterpåklokskapens lysfontene, var det kanskje ikke dessverre men mer heldigvis. De syntes nemlig at figuren min var for trist i sin framtreden. Eller som det heter i referatet fra møtet:
"Juryen liker godt skisseutkastets idégrunnlag, men det har kommet noen reaksjoner fra lærere og elever i forhold til uttrykket figuren i kunstverket har. Figuren har et lukket og trist uttrykk ifølge de reaksjoner som har kommet og det er ønskelig å opprette en dialog omkring evt. mindre endringer vedr. uttrykket."
Jeg var jo uenig. Eller, ikke uenig, men jeg synes ikke den er FOR trist. Den har rent umiddelbart noe trist ved seg, eller har den det? Kanskje figuren leker? Gjemmer seg? Jeg ønsker å utfordre brukerne av skolen til å legge sin egen persepsjon inn i figuren. Men mitt kunstneriske poeng og idé var ikke umiddelbar nok. Den ser jeg. Så jeg har sammen med 3Dmagiker Joakim Ulseth justert figuren slik at den ved første øyekast kanskje kommuniserer det samme, men om du går nærmere ser du at den nå både smiler litt lurt og smugtitter ut igjennom fingrene sine. Da henger ikke det eventuelle triste førsteintrykket lenge. Da blir det hele snudd mye fortere. Utrolig hvor små endringer her og der endrer uttrykket på ting. Spennende!
Justeringer front.
Justeringer profil.
Jeg justerte holdningen til figuren. Den er rettet opp litt i ryggen, slik at han ikke henger like mye med hodet. og justert i føttene slik at den står tryggere. Jeg har også lagt til et lite "Mona Lisa"-aktig smil, som har som oppgave å avvepne betrakteren. Når noen ser figuren først kan de oppfatte at figuren er lei seg, men når de nærmer seg figuren ser de umiddelbart at figuren smiler. Da setter fortsatt figuren igang de tankeprosesser om å bry seg om andre, være der for andre. Men den forandrer mening med en gang du gå nærmere. Jeg har i tillegg til dette lagt til at figuren titter såvidt frem med et lurt blikk.
Holdningen, blikket og smilet er med på å gjøre kunstverket mye mer umiddelbart, og publikum trenger ikke å få en utdypende forklaring av tanken bak. Den er mer intuitiv nå.
Skisse på justert variant med farger.
Jeg venter spent på tilbakemelding fra skolen igjen, og synes det er gøy med prosess. Gleder meg til å komme videre fra skissenivå og til ferdiggjøring.