Ekstronerd designer
I dag var jeg hos trykkeriet som skal trykke boken min (Pappaperm) for å føle på ulike papirtyper til jeg fant den rette. Jeg brukte lang tid. Så på ulike hvithetstyper (ja, det er forskjell på naturhvit og elfenben), luktet på trykksverte, falset både en og to retninger, sjekket bulk og lot utallige sider papir få kos. Kontakten min på trykkeriet, Aage, måtte sågar heises opp flerfoldige meter med truck for å hente ned et bestrøket, men likevel matt i finishen, papir på 130 gram. Jeg endte ikke opp med det papiret, men hvordan kunne jeg vite det da? Jeg føler meg alltid som Charlie i sjokoladefabrikken når jeg får være i trykkelokaler å se, lukte, føle (og noen ganger smake).
Strekkode i regningen
Etter mye frem og tilbake med dette papiret, så landet jeg på et papir jeg føler meg komfortabel med. Det skal jo være digg å bla i boka, ikke bare moro å lese eller å se etter eastereggs i illustrasjonene. Etter å ha funnet ut blokktykkelsen på boken med akkurat det papiret og akkurat så mange sider så penset samtalen inn på omslaget. Omslaget skal selvsagt være hardt og laminert med en matt laminering så den blir slitesterk men ikke glossy. Aage lurte på om jeg hadde ISBN-nummer på boka, og det hadde jeg selvsagt ikke. Men, hey, jeg må jo ha strekkode på boka. Butikkene rundt om kring må jo kunne scanne boka.
Løsningsorientert
For å få ISBN-nummer måtte jeg ha et forlag. Så, da brettet jeg opp ermene og lagde et forlag. Og hva var vel mer naturlig, med tanke på prosessen denne boken har hatt fram til nå, enn å kalle forlaget for Takk Forlaget? Jeg og en kompis hadde allerede fablet om å starte et forlag, så nå når jeg måtte, hoppet jeg like greit i det.
Forlagsframtiden
Det er mye spennende planer i forlaget, men foreløpig er det fullt fokus på den første utgivelsen. Bli med på eventet her (kjøper du billett får du med boka). Jeg gleder meg til å gi ut boka. Både som forlegger og forfatter og pappa.