Yasha Young inviterte meg til å komme ned til Berlin for å herje litt. Yasha er Founding Director/ Concept Creator på Urban Nation, og mastermind x 1000 på hundre andre prosjekter verden over. Så når Yasha sier hopp Ståle, så hopper Ståle.
Denne gangen var det altså en heidundrende biennale bygget opp fra grunnen av under togsporene til Ubahn. 100 meter kunst. Og ti ganger så lang kø for å komme inn. Det var virkelig en opplevelse som jeg kommer til å huske forever og litt til. Jeg fikk stille ut ved kunstnere fra hele verden, mange av de har jeg beundret arbeidet til i årevis. Jeg ble kjent med nye raringer og møtte gamle raringer som jeg kjente fra før. Utrolig fine dager i Berlin, indeed.
Jeg kommer ikke til å utbrodere om biennalen her. Du kan heller lese om den her. Eller se masse snasne instabilder her.
Tittelen for biennalen var “ROBOTS AND RELICS: UN-MANNED”. Mitt bidrag til biennalen var i “the abandoned city” delen av den 100 meter lange løypa. Andre kunstnere i den delen av biennalen var Nomad Clan, Vermibus og Goin. Sammen skulle vi lage en forlatt og ødelagt byscene. Jeg lagde verket “Too Little Too Late” bestående av tre ødelagde vegger med maling på og to små skulpturer gjemt blant “bombingen” samt en litt større skulptur (“Søvngjenger”) plassert på toppen av den del av den originale Berlin-muren.
Les mer om mine smårørte tanker rundt det å få leke med Berlin-muren her.
Men nå ble det mye meg. Her er det litt snadder fra resten av biennalen:
Jepp. Det var awesome fra ende til annen.
Jeg fikk også tid til å henge, feste og dra på utstilling med venner. Vegan Flava og undertegnede dro til Urban Spree for å se utstillingen til Marina Zumi. Det var gøy. Vi møtte Dotdotdot, Anders Gjennestad, Upnorth festival folka, Wandal art og Daleast. Det ble en seeeeen kveld som innebar alt fra fotoutstilling på Amerika haus til tjue-tredve rotter, til fotoautomatlek og mye mye annet sprell. Men det kan vi ta ved en senere anledning.
Før jeg dro hjem malte jeg en liten kompis i Bülowstraße:
Litt hastverkete bloggoramas her nå, men bedre det enn ingenting, si..