Morgenstress
Jeg er en røver på å ase meg opp på morgenen. Jeg er i utgangspunktet en trivelig type, men jeg er på mitt dårligste på morgenen. (Nå skal det sies at morgenen min starter mellom halv fem og halv seks. Det synes jeg er formildende.) Uansett, jeg har en tendens til å se på en hver oppgave som odiger. Det være seg å kle på minstemann (1,5 år), fylle en kopp til randen med bekmørk kaffe, kle på meg sokker eller pusse tennene. Hodet er fylt med alle dagens gjøremål, og prøver intenst å strukturere kampanjer, illustrasjoner, idé-møter, statusoppdateringer og alskens reklamebyråaktige aktiviteter. De er det mange av. Det blir trangt under lua.

Matpakketegningene tar brodden
Jeg mater og kler på unger og fikser og herjer litt på autopilot. Det er først når jeg tegner matpakketegningene til ungene jeg begynner å våkne til. Det kickstarter hjernen. Litt spontan kreativitet og tegnelek. Da kommer jeg til meg selv. Da roer kaoset i hodet seg.

7åringens matpakke; stappfull av merksnodigheter.

Minstemann sine matpakker preges ofte av hans gjøren og laden.

Av og til er det ikke nok
Matpakketegningene holder som regel hodekaoset på avstand til jeg får satt meg ved pulten på jobb og begynt å produsere. Men det er de dagene hvor mailboksen er fullere enn Jokke og Valentinerne, oppgavene står i kø og jeg blir rådvill. Da bremser jeg. Stopper opp. Legger alt til side i fem minutter, tar opp Moleskinen og tegner. Hva som helst. Tilfeldige saker som ramler ned på papiret og samtidig lager ro inni der tømmerhuggerne og idéklekkerne mine deler hybel.

Her er noen eksempler på slike livsviktige tegnepauser:

Min løsning er altså å gjøre blanke ark ublanke. Hva gjør du når du trenger en pause? (ikke si røyker)