Dag fire startet skjelvende og tregt. Fri bar er ikke en bra ting. Dagen i dag ble derfor litt amputert i starten, men min venn Asbjørn sørget for å skremme vekk bakrusen med å invitere til lunsj på Monsieur Vuong. En diggorini plass for Vietnamesisk føde. Litt kvass nuddelsuppe og glasscola gjorde jobben.

Greit å våkne til liv med litt røverhistorier over et godt måltid.

Etter maten gikk vi til en bakgård (OMG så sjukt mange fete oaser av noen bakgårder de har her i byen. Virkelig digg utnytting av byareal!) for å kjøpe litt kaffe. Før Asbjørn fulgte meg til museumsøya sånn at jeg kunne få min dose kunst i dag også. BTW: Jeg sitter å hører på Asbjørns herlige podcast "Kompasset" mens jeg skriver dette, det er helt klart en podcast du bør få med deg.

Uansett, jeg pløyde igjennom en stor mengde kunst i dag også. Først ut var Neues Museum. Der jeg fikk et omfattende innblikk i sargofager, bronsjealderkunst, verktøy, hatter, statuer og selvsagt Nefertiti. Den vakre Nefertiti. Jeg tok ikke så mye bilder, men som alltid ble jeg imponert av den mektige arkitekturen.

Etter en tur i skulpturbonanzaen var jeg sugen på å se maleri. Så da passet det bra at Alte National Galerie lå et steinkast unna. (Nei, jeg kasta ikke stein.. Jeg lover) Jeg digga å kunne gå rundt å se på all den herlige kunsten. Stå i samme rom som de store. "Hva gjorde du i dag da Ståle?" "Jeg hang med Van Gogh, Monet, Manet, Liebermann, Gauguin, Degas, Rodin og enda flere"... Enn det, å bli starstruck av å se bilder. (Ja jeg vet Rodin var skulptør, men jeg ble starstruvk jeg as). Jeg gikk faktisk så nære noen av bildene for å se på nyanser og penselstrøk at jeg utløste alarmen.. sorry mamma. Jeg fikk kjeft på tysk av en streng liten mann med comb over og for stor dress. Heldigvis fikk jeg fortsette å titte, men jeg turde ikke studere penselstrøkene så nøye lenger.. Men jeg blir så imponert over hvordan de fanger lys. Jeg digger det når bilder har et lysspill. Bruker hele spekteret. Noen av favorittbildene mine på dette museet var alikevel de bildene som så halvferdige ut. Det var noen portretter der bare ansiktet var malt også var resten skisset ut med blyant på mørk linduk. Herlig effekt. Både Liebermann og Lenbach hadde noen sånne "Halvferdige" portretter. Føkkings bjutifull. Digger at ting ikke blir pent. Pent er kjedelig. Anyhow, her er en håndfull inntrykk fra Alte National Galerie:

Digger måten malingen er lagt på her. Spesielt på sverdet.

Bildet som gjorde at jeg fikk kjeft av vaktene og at det ulte fælt på hele museet..

Se så levende! Det formelig bobler på lerretet.

Bakklandet Blomster bør begynne å male ukens bukett. Just saying. <3

Rodin har en variant av denne på gravsteinen sin også.

Se på denne. Se på den. Så lett og ledig i strøk/strek å underlaget får masse plass. Sjukt nydelig.

Jeg sa meg fornøyd med museumsrunden og gikk for å se om jeg fant no gaver til ungene. Men det viste seg at gavekjøping måtte vente, jeg fant nemlig et shcvæært hus fylt med kontemporær sweetness. Masse navn jeg ikke aner noe om, men mye forfriskende kokkoting i tre etasjer. Se selv:

Det var dag fire. Nå skal jeg se litt Narcos på hotellrommet, sende en sukkersøt melding til kona og legge meg å sove. Jeg må jo være litt kvassere i formen i mårra, mye reising i vente.