For noen måneder siden ble jeg kontaktet av et megahyggelig par fra Frøya. De holdt på å rehabilitere et hus fra 1960 og hadde i den forbindelse satt opp en støyskjerm på den delen av eiendommen som var mot veien. Det var akkurat denne støyskjermen ønsket de at jeg skulle sette liv til. Både på den ene og den andre siden.

De ville altså ha noe på begge sidene av støyskjermen. Utfordringen ble da å lage en helhet ut av det. Ikke bare male masse random, men lage en historie. Noe som kommuniserte. Tidligere har det vært en kunstdebatt i Trondheim, hvor jeg også har deltatt. Jeg digger å gå i gallerier og museer og bli fylt med visuell- og annen visdom. Jeg synes flest mulig skal få nyte godt av kunst. Selv når gallerier og museer ikke er åpne. Det finnes masse av god kunst å nyte i de sosiale kanalene men det er ekstra kult å lage kunst som popper opp der folk ferdes. Det er det veggene jeg lager er med på å gjøre. Få kunst ut til folket. Fjellet til Mohammed so to speak.

Med den nevnte kunstdebatten i minnet og selve formen på gjerdet og det at Andy Warhol hadde bursdag ca da jeg klekket ut motivet, gjorde at jeg ville lage "Kunsten å kommunisere". Gjerdets form inviterer til lek. Altså boksen går, gjemsel, hva som helst. Etter å ha researchet hvordan det så ut der jeg skulle male fikk jeg minner fra da jeg var liten. Da vi lekte hviskeleken, kappet land, lagde kommunikasjonsverktøy av suppebokser og sparket direkten. Det var denne suppeboksen som ble fellesnevneren.

I gamle dager lagde vi telefoner av suppebokser og hyssing sånn at vi kunne snakke med hverandre. Andy Warhol malte suppebokser. Hviskeleken er en morsom lek der alt jo er avhengig av kommunikasjon. Så, jeg ville lage fem figurer som brukte suppeboksene til Andy for å formidle et budskap fra første- til sistemann i rekken. Av og til når man kommuniserer oppstår det knuter på tråden, disse knutene bokstaverte jeg ut ved å skrive ned definisjonen av kunst og andre kunstrelaterte faguttrykk oppå hverandre.

Jeg synes det ble en leken og finfin piece. Og håper Frøyafolk nyter verket. Heldigvis hadde jeg med meg min dyktige fotosøster fra Gerhardsen & Karlsen, til å dokumentere arbeidet. Så slipper du liksom å bare forestille deg hvordan det ser ut. Dessuten synes jeg det er så interessant å se arbeidsprosessene til andre, at jeg legger ut mine sånn i tilfelle noen andre også liker å se prosess og ikke bare resultat. Jepp.

Som alltid, fortell meg gjerne hva du synes om det hele.

Er det rart jeg elsker jobben min? For et kontor!

Etter å ha malt hvitt og peachish i timesvis far det digg å herje litt med rødt.

Detaljene på gutta på innsiden av gjerdet begynner å lande.

Tenk når gresset kommer og komplimentærkontrasten virkelig får utfolde seg <3

Observatøren og kompisen rapporterer til gutta på utsiden av gjerdet.

Nå ble jeg jaggu akkurat ringt opp av en journalist fra Frøya. Vi hadde en lang og hyggelig samtale om verket på gjerdet. Spent på om det kommer noe finfint på trykk på øya der ute i havgapet om ikke lenge.

Det var supergøy å leke på Frøya. Jeg spiste noen digge kamskjell når jeg først var der ute også. Det bør du også gjøre, når du stikker dit på din neste tur.

UPDATE. Hitra-Frøya har skrevet sak om veggen <3