For en stund tilbake ble jeg spurt om jeg kunne utsmykke Mælan skole i Indre Fosen kommune. De har bygget på skolen sin og den nye delen ser veldig bra ut. Enn om man kunne ha fått gått på en så fin skole da man selv var barn. Vel, jeg er tredve år for seint ute til akkurat det, så da er det stas å få komme inn i disse splitter nye byggene og tilføre litt lekenhet.

Jeg liker å tenne gnister, lage litt undring, uthule smilehull og heve noen øyenbryn. Det var også målet da jeg skulle male heissjakten (heter det heissjakt på utsiden av heissjakten også? Eller er det kun inni der heisen herjer som heter sjakt?). En heissjakt er jo mer enn bare en grå kloss. Inni den grå klossen fyker heisen opp og ned, alt etter hvilket humør den er i. Av og til er heisen tom, andre ganger full. Enten av varer eller folk. Slik er det med oss mennesker også. Det bor mer i oss enn hva som først vises. Vi er ikke bare snille eller bare slemme. Vi er ikke bare glade eller bare sinte. Vi er ikke bare elev eller bare rektor. Vi er også søster og/eller mor og nabo. Vi er sammensatte vesner med alle mulige variasjoner inni oss. Dette ville jeg ta tak i på en leken måte. Både formatmessig, men også innholdsmessig. Det var heissjakten og heisen som fikk meg til å tenke på det, men mest fordi ungene har så mye i seg. Så mye uforløst som bare venter på å trigges. Venter på å blomstre. (Folk lurer ofte på hva som inspirerer meg, denne gangen var det tydeligvis heissjakt v.s. heis)

Jeg valgte å lage verket "Det som bor i oss". Jeg tok med meg halvparten av Gerhardsen & Karlsen så jeg fikk dokumentert prosessen. Jeg synes alltid det er vondt å vise prosess. Det er noe sårbart i det hele. Men jeg er så glad i å se prosess selv, at jeg må practice what I preach.

2,5 etasjer med stillaser og haugevis med maling.

Jeg skulle male to av heissjaktveggene, men ønsket at de skulle se ut som en helhet om du sto på en spesiell plass i rommet. Så jeg måtte "flate ut" perspektivet i veggene. Noe som var megalett på skissenivå, men som jeg brukte en god del tid og hjerneceller på for å få til da jeg faktisk skulle gjøre jobben fysisk.

Male en strek, løpe ned for å se, male en strek, løpe ned for å se, male en strek, løpe ned for å se...

Stillas er stas, helt til du skal se om strekene du lager er slik de skal være. Når jeg bruker lift og/eller stige er det lettere å fjærne dem for å se veggen, men stillasfjærning er ikke noe jeg er så god på.

Den tørsteste veggen noen sinne drakk så mye maling, at jeg måtte få bringt mer maling fra Trondheim.

Streker som ikke skal vises, males over.

Rektor sørget for kaffe og heiarop. Alltid godt å bli tatt vare på midt oppi slike prosesser.

Jeg har for vane å fylle bakgrunnen med støy. Organisk og levende typografisk støy. Også denne gangen. Jeg fylte bakgrunnen med halvstilte spørsmål og frasen "Stol på deg selv" gikk igjen mye. Tørr å stå for noe. Vær deg selv. Vi må jo bygge opp disse barna litt.

Viktig å se hele bildet, og ikke bare detaljene.

Selv om detaljene er jo de som utgjør hele bildet...

Jeg gjemte et par elger i motivet også, da skolen har en elghodehistorie rundt seg..

Jeg malte i haugevis med timer den første dagen. Helt til jeg ikke hadde muskelkraft igjen i fingertuppene. Så stakk vi til hotellet. Digg å chille med god mat og søvn etter en lang arbeidsdag. Det eneste som var litt snubbel i mosen var at jeg hadde booket rom på mitt favoritthotell på Fosen, som lå 40 km unna skolen... Det hadde jeg ikke dobbelsjekket. Jeg booket bare rom på Fosen og tenkte ikke noe mer på det. Men Brekstad er en times kjøretur unna Mælan, så det var jo bra timing mtp sliten kropp. Heldigvis rakk vi å bestille mat i hotellrestauranten så da var alt glemt igjen. Kveite er så godt at da glemmer man lett den kjøreturen.

Før jeg begynte å male den andre dagen gikk jeg rundt på skolen for å bare komme litt i modus. Igjen: skolen er nydelig. Elever som får gå på nye skoler som dette er heldige. Takhøyde, lys, materialer og alt er top of the pops. Veldig kult.